7. 11 publiserte Jeune et leserinnlegg av Siri Heimdal Knudsen, leder i Kristiansand Unge Høyre, som er skeptisk til samtykkelov. Hun mener vi ikke bør innføre en lov som “ingen kan tolke” og mener vi i Amnesty og AUF har feilinformert ved å si at Norge nå får en samtykkelov. Vi er uenige og mener det ble presentert flere usanne påstander i dette innlegget.  

Ikke vanskelig å tolke

‍

For det første; en samtykkelov er ikke så vanskelig å tolke som Knudsen skal ha det til. En samtykkelov vil ganske enkelt presisere at sex uten samtykke er voldtekt. Har det ikke blitt gitt samtykke til seksuell omgang enten gjennom ord, handlinger eller kroppsspråk er det en voldtekt, og saken kan bli anmeldt og etterforsket som nettopp det.  

‍

‍

Slik loven er i dag må det ha blitt brukt vold, trusler eller at noen sov eller var bevisstløs for at overgrepet skal kunne etterforskes og straffes som voldtekt. Å si helt tydelig nei, vri seg unna, eller fryse til er for eksempel ikke nok. Dette har gjort at mange som har vært utsatt for voldtekt i Norge, og som har anmeldt overgrepet til politiet, ikke en gang har fått etterforsket overgrepet som voldtekt.  

‍

Vi ligger bak våre naboland

‍

Det er direkte feil det Knudsen påstår om at vi har ligget foran Skandinavia lenge på dette området - og at vi straffer all ufrivillig sex. Straffelovens nåværende voldtektsbestemmelse er utdatert og har ingen formulering som sier at sex uten samtykke er voldtekt, som våre naboland har.  

‍

Nå er det på høy tid at vi tar voldtektsutsatte på alvor og innfører en lov som sikrer at alle anmeldte tilfeller av voldtekt kan etterforskes, og straffes der det finnes nok bevis. Det vil fortsatt være strenge krav til bevis med en samtykkelov, men den vil i det minste gjøre at alle anmeldelser får muligheten til å bli etterforsket.

‍

Ord mot ord

‍

Man kan gjerne argumentere for at det fortsatt vil være ord mot ord i mange saker, men erfaringene vi ser fra Sverige, som nylig har evaluert sin samtykkelov, er at loven har ført til flere anmeldelser, flere saker som har vært prøvd for retten, og flere fellende dommer.

‍

Evalueringen av den svenske samtykkeloven viser også at én av fire saker som ender med domfellelse etter ny lov, er saker som ville ha vært henlagt tidligere. Vi har stor tro på at en samtykkelov vil føre til en tilsvarende utvikling her i Norge – og ikke minst være et viktig bidrag i det forebyggende og holdningsskapende arbeidet rundt sex og samtykke.

Kampen er på ingen måte ferdig etter at vi får innført en samtykkelov! Vi er helt enig i at ressursene til politiet og seksualundervisningen bør styrkes, men en samtykkelov er definitivt et stort steg i riktig retning.  

‍

Vi har ikke feilinformert

‍

For det andre – Siri Heimdal Knudsen må slutte å feilinformere. Det står det helt entydig i Hurdalsplattformen at regjeringen skal utrede hvordan de skal innføre en endring i straffeloven slik at ordlyden gjenspeiler at seksuell omgang uten samtykke er forbudt og definert som voldtekt, og legge fram et forslag om det. Dette har også sentrale politikere bekreftet, blant annet Stortingsrepresentant og medlem i Justiskomiteen Kamzy Gunaratnam (Ap), som har uttalt:  

‍

«Hurdalsplattformen, som også Senterpartiet har vært med på å lage, sier tydelig at vi skal få en lov. Da tenker jeg vi gir dem (Sp) det arbeidsrommet til å skape den loven.»

‍

Vi har dessuten også vært i kontakt med justisministeren, som bekrefter at de vil jobbe for en samtykkelov.  

‍

Derfor føler vi oss trygge på at vi nå endelig får en samtykkelov i løpet av denne stortingsperioden – noe vi er veldig glade for!