Voldtekt er noe av det tøffeste et menneske kan bli utsatt for. Hele en av ti kvinner oppgir at de har blitt utsatt for seksuelle overgrep eller voldtekt, halvparten før de fyller 18 år. Ofrene fortjener en stor kompensasjon og gjerningsmennene må bli tatt, men samtykkelov er ikke veien å gå.

Mange av de som er for en samtykkelov, trekker frem nødvendigheten av at noe står i lover, for at det skal ha effekt. Det er dessverre en oppkonstruert problemstilling. En endring i loven vil gjøre lite for å motvirke voldtekt. De færreste unge har lest straffeloven, og det vil de heller ikke gjøre før sex. Da blir effekten av en paragraf i loven om gitt samtykke forsvinnende liten, all den tid man ikke er oppmerksom på at det må gis samtykke.

Innhentingen av samtykke kan og bli problematisk. Skal det innhentes skriftlig eller muntlig? Årsaken til at mange ønsker en samtykkelov er at bevis er vanskelig å fremlegge og det blir ofte ord mot ord, men dette vil ikke en samtykkelov endre. Fulle 16-åringer og kvinner i forhold med voldelige menn kan trolig ikke gi et ærlig samtykke.

Jeg frykter at en samtykkelov kan føre til at fokuset blir tatt vekk fra det som har blitt gjort, og over til det som har blitt sagt.  Sa hun ja den kvelden, eller sa hun nei? Dagens definisjon av voldtekt er seksuell handling som har blitt tatt med vold eller truende adferd. Dersom en mann har tvunget seg på en jente, og hun følte seg truet og ga samtykke, vil en samtykkelov gjøre slik at han ikke blir dømt. En samtykkelov blir dermed en enkel vei for overgriperne til å legitimere sine handlinger.

Dagens problem er at politiet og domstolene ikke har nok beredskap eller kunnskap om voldtekt. En samtykkelov vil ikke endre på dette. Det er først og fremst hvordan politiet jobber med voldtektssaker vi må fikse, ikke fokusere på noe som står i tjukk, rød bok få ungdommer har lest.