Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsperson Jon Helgheim påstår at det er feil å gi Mustafa Hasan oppholdstillatelse i Norge.

Dette vekker sterke reaksjoner.

Etter at jeg skrev et leserinnlegg i Framtida.no der jeg kritiserer Fremskrittspartiets tilnærming til Mustafa Hasan saken, har Jon Helgheim respondert med å oppklare hvorfor partiet mener at det er feil å gi Mustafa Hasan oppholdstillatelse. I Facebook gruppen «Stopp Utkastelsen av Mustafa Hasan» har Jon Helgheim i kommentarfeltet skrevet en begrunnelse for partiets standpunkt.

Jon Helgheim oppgir 3 hovedargumenter for hvorfor partiet mener det er feil å gi Mustafa Hasan oppholdstillatelse i Norge.

1.  «Regelen er at asylsøkere må være forfulgt eller i livsfare i sitt hjemland for å få opphold i Norge. Det er alle partier enige om. Mustafa er hverken forfulgt eller i livsfare i Jordan.» (Jon Helgheim, Facebook «Stopp Utkastelsen av Mustafa»)

Her argumenter Jon Helgheim med at Mustafa Hasan må være forfulgt eller i livsfare for å fortsette å kunne bo i Norge, og at den loven er lik for alle. Derimot så unnviker Jon Helgheim å nevne lovverket som har gitt Abdel Hasan gyldig oppholdstillatelse.

Abdel Hasan som er broren til Mustafa Hasan, fikk oppholdstillatelse i Norge på grunn av sterke menneskelige hensyn.

Myndighetene presenterer lovverket slik at barns tilknytning til riket skal tillegges særlig vekt, i tillegg til at lengden av barnets opphold i Norge, sammenholdt med barnets alder skal være et grunnleggende hensyn som veies opp mot innvandringsregulerende hensyn.

Mustafa Hasan sin sak er identisk med saken til Abdel Hasan, de har begge levd i Norge i over 13 år fra siden de startet på barneskolen.

Likevel er det slik i det norske asylsystemet, at det er en enkeltperson tilegnet rollen som nemndmedlem som alene tar avgjørelsen om hva som veier tyngst mellom menneskelige hensyn og innvandringsregulerende hensyn.

Saksbehandler i UDI som har ansvar for Abdel sin sak avgjorde at Abdel skulle få gyldig oppholdstillatelse på bakgrunn av at menneskelige hensyn veide tyngst, mens nemndmedlemmet i UNE med ansvar for Mustafa sin sak konkluderte det motsatte.

Selv om Mustafa og Abdel Hasan sine saker er juridisk identiske, kom de ansvarlige myndighetene med ansvar for hver av sakene med helt ulike avgjørelser.

Helgheim legger da ingen vekt på faktumet at Mustafa Hasan allerede har hele sin livshistorie i dette landet og at det tydelig veies tungt opp mot innvandringsregulerende hensyn.

Helgheim punkterer isteden at siden UNE sin rettsanvender har konkludert med at innvandringsregulerende hensyn veier tyngst, så kan vi være sikre at loven er fulgt.

Hvordan kan Jon Helgheim da ta stilling til faktumet at Abdel Hasan derimot fikk gyldig oppholdstillatelse, når Abdel og Mustafa sin sak er helt identiske?

Allerede 1. juli 2021 skal Mustafa deporteres til Jordan, der han vil ende opp som analfabet. Jon Helgheim mener at siden Mustafa ikke er i livsfare i Jordan, så bør utkastelsen gjennomføres.

2.  «Det er helt riktig at Mustafa ikke har gjort noe galt. Det er foreldrene som gjør valg for sine barn og Mustafa har havnet i en meget vanskelig situasjon, i likhet med tusenvis av andre i samme situasjon. Ingen skal straffes for sine foreldres handlinger, men avslaget er heller ingen straff for morens løgn. Han får avslag på grunn av at sannheten kom frem, ikke på grunn av løgnen. Han skal hverken straffes eller belønnes for morens handlinger, og en oppholdstillatelse ville vært en belønning for morens løgn.» (Jon Helgheim, Facebook «Stopp Utkastelsen av Mustafa»)

Her møter Jon Helgheim seg selv i døra. Han argumenterer videre med at det ikke er noen straff å sende Mustafa ut av landet, samtidig understreker Helgheim at det hadde vært en urettferdig belønning å gi Mustafa Hasan oppholdstillatelse.

Jon Helgheim bekrefter dermed at vi fortsatt praktiserer arvesynd i Norge.

3.  «Oppsummert er det altså slik at vi politikere ikke bestemmer i enkeltsaker, vi bestemmer bare hvordan reglene skal være, og på dette feltet er det ingen reel uenighet om hvordan reglene skal være. Saken har også vært i retten flere ganger, noe som gjør at vi kan være sikre på at reglene er fulgt.» (Jon Helgheim, Facebook «Stopp Utkastelsen av Mustafa»)

Jon Helgheim er innvandringspolitisk talsperson for Fremskrittspartiet, et parti som utgir seg for å være et liberalistisk folkeparti for en sterk privat styring, men når det gjelder Mustafa Hasan saken så er Helgheim blitt tilhenger av hva staten sier?

Jon Helgheim unnskylder seg med loven, og understreker at han ikke er herre over loven. Samtidig så håper jeg at Jon Helgheim vet at lovverket fremmes av regjeringen og avgjøres av Stortinget, så her møter han seg selv i døra igjen.

Det at Jon Helgheim genuint påstår at FrP ikke har noe som helst med saken å gjøre er en grovt urovekkende uttalelse når han selv er folkevalgt og innvandringspolitisk talsperson for partiet som gikk til valg for å kjempe for enkeltmennesket.

Jon Helgheim påstår til slutt at siden Mustafa Hasan saken er en enkeltsak så har ikke FrP noe som helst med denne saken å gjøre.

Er det slik at Jon Helgheim ikke har noe med denne saken å gjøre, eller er det slik at han ikke har noen politisk vilje til å endre utfallet i saken?

Fremskrittspartiet, partiet som gikk til valg for å kjempe for enkeltmennesket og for mindre byråkrati, er nå som Jon Helgheim tydelig oppklarer også partiet som ikke stiller seg kritisk til statlig inngrep på enkeltindividet, i hvert fall ikke når det gjelder Mustafa Hasan?