I et innlegg publisert fredag 3. mars, skjærer skribenten alle motstanderne av en samtykkelov over en kam. Jeg er imot dagens forslag om en samtykkelov. Det er ikke fordi jeg ikke har åpnet øynene for hva en samtykkelov kan tilby. Det er fordi jeg har fått opp øynene for hva en samtykkelov ikke kan tilby.

Skribenten skriver: “Samtykke er reelt, og det er ikke så vanskelig som enkelte skal ha det til”. Her ligger selve problemet med samtykkeloven. For hva er et samtykke? Er det et nikk eller et smil? Eller er det at man ikke gjør motstand? Eller kanskje definerer du begrepet helt annerledes? Med en lov tvinges vi til å definere et begrep som ikke har en fast definisjon - og det er skummelt.  

Med en samtykkelov kan flere tilfeller falle utenfor. Hver tiende jente blir utsatt for en voldtekt i løpet av livet, men det er kun én av hundre voldtekter som resulterer i en fellende dom. Med en samtykkelov tenker mange at det blir lettere å straffe de som begår en voldtekt. Dette kan virke mot sin hensikt. Bevissituasjonen vil ikke endre seg. Grunnen til at få voldtekter ender i en fellende dom, er fordi det er vanskelig å bevise hva som har skjedd. En samtykkelov vil kun gjøre dette vanskeligere. Ansvaret vil bli overført til offeret, som må sitte og forklare for retten sin oppfatning av et samtykke. Da er vi tilbake på start igjen, for hva er egentlig et samtykke?

I Innlegget fra 3. mars har skribenten skrevet «Det er ikke skummelt med en lov som gir rom for tolkning når det foreligger sterke bevis». Problemet er imidlertid at ved voldtekt foreligger det sjeldent sterke bevis.  

I Norge har vi i utgangspunktet en voldtekstbestemmelse som dekker de fleste voldtekter. De fleste er ikke godt nok, og vi må aktivt jobbe for å finne en bedre løsning. Sverige trekkes frem som et eksempel i innlegget. Forskjellen er imidlertid at de hadde et svakt regelverk i utgangspunktet. Derfor er ikke Sverige og Norge sammenlignbart i dette tilfellet. Norge har lenge hatt et sterkere regelverk enn både Sverige og Danmark fordi vi har kriminalisert grov uaktsom voldtekt i straffeloven. Dermed har man allerede kriminalisert store deler av samtykkelovens virkeområde.  

Målet må være at ingen skal bli voldtatt, og at de som voldtar blir straffet for sine handlinger. En samtykkelov er en god tanke, men det er ikke den beste løsningen. Et voldtektsoffer skal aldri bli satt i en situasjon hvor vedkommende må stille med bevis eller hvor vedkommende må forklare hva et samtykke er.  

Vi som er imot en samtykkelov blir i innlegget omtalt som «dere». Debatten om en samtykkelov består ikke kun av to sider. Det er ikke «ja» eller «nei», eller «dere» eller «oss». Jeg er ikke imot en lov som fanger opp mennesker som blir voldtatt. På sikt håper jeg at man kan komme opp med et kompromiss. En løsning som beskytter offeret, samt straffer voldtektsmennene. Vi må ikke glemme hva målet med en samtykkelov er!