For litt siden ble det skrevet et innlegg som påsto at en samtykkelov vil sette Norge 20 år tilbake i tid. Begrunnelsen for dette var at Norge lå i teten «(da) vi for 20 år siden sa at all ufrivillig sex skal straffes». Det skrives om hvordan en samtykkelov ikke vil føre til annet enn ord mot ord, og at det er en usikker lov som ingen kan tolke.

‍

Samfunnet vårt har endret seg svært mye på 20 år. Som et resultat av dette har også et stort utvalg av lovene våre endret seg. Hvorfor? Fordi de blir utdaterte. Å bruke dette argumentet er ikke bare feil -for vi har ingen lov som sier at all ufrivillig sex skal straffes, det er også å forsvare at vi ikke skal jobbe for ytterligere utvikling og forbedring. For slik skribenten uttrykker, så hadde vi denne såkalte ledelsen for 20 år siden.

‍

Med dagens lovverk har vi et tomrom mellom hva som er lov og hva som ikke er ulovlig. Det er for eksempel ikke lov å utøve vold mot noen for å oppnå seksuell omgang, på samme tid som det ikke er ulovlig å ha sex med noen som tydelig sier nei og som ber overgriperen om å stoppe. Hva som er lov og hva som er ulovlig burde være gjensidig ekskluderende.

‍

En påstand jeg ønsker å bryte ned er den som sier at poenget med en samtykkelov «må være at færre skal oppleve voldtekt», slik det ofte skråsikkert påstås. Et tungtveiende argument som brukes av dere som er imot en slik lov, sier at loven ikke gjør at folk slutter å voldta og derfor er meningsløs. Til det argumentet kan jeg komme med et kort tilsvar:

‍

En voldtektsmann vil voldta uansett. Så enkelt er det. Om vedkommende er villig til å utøve seksuelle handlinger uten at den andre parten har lyst, så har det ikke noe å si for voldtektsmannen om mangelen på samtykket skjer fysisk eller verbalt. At voldtekter skal opphøre er selvfølgelig et mål og noe en i 2022 burde kunne forvente, men for at det skal skje må det enda større innsatser til. Det må legges mer vekt på seksualundervisning, forebyggende tjenester og en kollektiv innsats for en holdningsendring i samfunnet.

‍

Ønsket om en samtykkelov sier altså ikke bare at færre skal oppleve voldtekt. Det starter med et ønske om rettferdighet for ugjerningene som allerede forekommer. Samtykkeloven er mye mer rasjonell enn det enkelte skal ha den til. Det er ikke en fantasi, og ønsket er gjennomtenkt. Vi som jobber for en samtykkelov blir ofte sett på som useriøse fordi «det er naivt å anta at en endring av ordlyden vil føre til at voldtekter opphører.» Sannheten er at mange av oss som er for en samtykkelov ikke mener dette. Motstandere er raske til å tillegge oss en mening vi ikke har, for å siden latterliggjøre den i media. At det er et ønske å få ned antall voldtekter er åpenbart, men loven handler om noe mer. Den tar sikte på å løse en del av problemet.

‍

Denne påstanden forteller meg for øvrig at vi er mer enige enn enkelte tror, for hvis dere mener at voldtekter ikke vil opphøre selv når man gjør det forbudt, så er det vel ikke andre enn voldtektsmannen sin feil?

‍

Hvis vi ser på statistikken fra Sverige og Danmark vil en samtykkelov heller ikke føre til færre voldtektssaker, snarere tvert imot. Og dette er et viktig poeng. En slik lovendring vil bidra til at flere saker kan løftes frem og gis en rettferdig sjanse, og det er dette som kan gi ringvirkninger. En endring av ordlyden gir rom for tolkning, og tillater derfor også at enda mer kan inngå som bevismateriale.

Det er svært alvorlig å bli dømt for en voldtekt man ikke har begått, så det er ikke slik at vi som jobber for en samtykkelov ønsker å få uskyldige mennesker dømt for sex den andre parten angrer på dagen derpå. Så for dere som måtte bekymre dere for det, lever vi faktisk i en rettsstat der man er uskyldig til det motsatte er bevist. Begge interessegrupper vil altså være beskyttet.

‍

Norge er i verdenseliten blant befolkningens tiltro til domstolene med hele 92% som sier de har ganske stor eller svært stor tillit til domstolen. Vi har dyktige dommere med lang og krevende utdanning, som gjør sitt ytterste for rettferdige domfellelser. Dette er mennesker som vet hvordan de skal håndtere de redskapene og mulighetene som blir gitt med en samtykkelov.

‍

Nok et motargument er at en samtykkelov ikke vil føre til annet enn ord mot ord. Men slik som situasjonen har seg i dag, så er det i mange tilfeller allerede ord mot ord. Det blir ord mot ord fordi det med dagens lovverk ikke er nok at du vrir deg unna, sier nei, eller ber den andre parten om å stoppe. Det er en alvorlig mangel i lovverket at dette ikke er nok til domfellelse.

Enkelte velger også å vise til §113 i Grunnloven for å forklare hvorfor man ikke bare kan dømme folk for voldtekt.

‍

«Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov»

‍

Denne paragrafen er et interessant eksempel på hvordan vi som er for og dere som er mot en samtykkelov ser på den samme dataen, men fra forskjellige innfallsvinkler. En som er imot bruker §113 som en grunn til å la være, i frykt for urettferdige domfellelser, mens en som er for ser på hvordan den allerede bidrar til et stort antall urettferdige domfellelser i dagens samfunn.

‍

Samtykke er reelt, og det er ikke så vanskelig som enkelte skal ha det til. Det er ikke skummelt med en lov som gir rom for tolkning når det foreligger sterke bevis -et begrep som må utheves fordi mange motstandere oppfører seg som at dette ikke lenger vil være nødvendig ved en samtykkelov. Det er skummelt med holdninger som jobber blindt for å beskytte en mangelfull og utdatert lov. Vi snakker ofte direkte fiendtlige holdninger ovenfor en lov som sier at all sex skal være frivillig.

‍

Et siste argument som bør legges dødt, er at med mindre samtykket kan innhentes skriftlig så vil ikke problematikken løses. Grunnen til at dette er en direkte absurd påstand er at et samtykke selvfølgelig kan trekkes tilbake når som helst. Det ville vært katastrofalt om all seksuell omgang som fulgte et slik skriv skulle vært juridisk lovlig. Fokuset ville ha blitt rettet mot et stykke papir, og ikke mot voldtektssaken og alle dens beviser i sin helhet. Legg ansvaret der det hører hjemme. Legg det hos voldtektsmannen.

‍

En endring av ordlyden er et konkret tiltak med mulighet for utførelse innen rimelig tid. Det er et realistisk steg å ta. Det er gjennomførbart, og det er et steg i riktig retning.

‍

Samfunnet vårt er bygget på tillit, men det er også bygget på kompromisser. Selv om en samtykkelov ikke løser alle problemer, så er et steg i riktig retning fremdeles et steg i riktig retning. En sterk oppfordring fra meg er at dere åpner øynene for hva en samtykkelov faktisk har å tilby, og setter dere inn i hvilke skader den egentlig kan forårsake.