Nå er det 9 år siden Frps landsmøtet stemte for å tillate aktiv dødshjelp. Det var det første partiet i norsk historie som åpnet for eutanasi. Selv om det kunne skape problemer for samarbeidet med Kristelig folkeparti, så lot ikke Frp seg dikteres av det.

‍

I et liberalistisk parti er det naturlig at enkeltmennesket settes i sentrum - ikke bare når det gjelder å velge offentlig eller privat - men også når det gjelder ønsket om en verdig død når alt som er igjen er lidelse, og smerter.

‍

Et stort flertall av den norske befolkningen støtter en eller annen form for aktiv dødshjelp, men likevel har politikere i de forskjellige partiene vært arrogante i møtet med dette spørsmålet. Det mener jeg er udemokratisk.

‍

Jeg forstår at aktiv dødshjelp vekker mange etiske spørsmål og sterke følelser, men det kan ikke være sånn at det ikke skal utredes, eller i det hele tatt diskuteres bare fordi det er et sensitivt tema.

‍

I mange år har vi sett folk som reiser til utlandet for å få avsluttet livet mens de fortsatt kan si farvel til sine nærmeste, dette skjer til tross for at aktiv dødshjelp er forbudt i Norge.

‍

I år har Fremskrittspartiet slått partiprogrammet sammen med prinsipprogrammet, det betyr at aktiv dødshjelp er gjeldende politikk for denne perioden.

‍

Nå må Fremskrittspartiet brette opp armene, og sette dette på dagsorden, sånn at viljen til det norske folket blir hørt, og politikerne konfrontert med det egne velgere støtter.

‍

Fremskrittspartiet må foreslå en utredning av aktiv dødshjelp på Stortinget, og sette dette som et krav i eventuelle regjeringsforhandlinger i 2025. Bare slik kan saken til de som lever i smerter hvert eneste sekund bli hørt.

‍

Nå må Frp kjempe for å tillate aktiv dødshjelp.