Aggressivt politi fra starten

‍

Politiet hadde en sjokkerende opptreden under mot-demoen til SIAN, lørdag 7. august. For som styreleder i Rødt Stavanger, Pål Asle Pettersen, sa i et Facebook-innlegg om saken «For samme om en er enig eller uenig i at politiet skal bruke enorme ressurser på å sikre denne rasistiske gruppas rett til å spre hat, så var deres opptreden i dag høyest kritikkverdig, og bidro til å eskalere situasjonen heller enn å roe ting ned».

‍

Selv trodde jeg ikke i forkant av demoen at jeg i ettertid skulle ta til pennen for å fortelle om det jeg opplevde, ettersom jeg pleier å ha forståelse for politiet sine handlinger og demonstrasjoner pleier å gå rolig for seg. Det var blant annet en lik demo fredag 6 august, da på Bryne, som gikk fint for seg.

‍

Før SIAN kom var det appeller og sang. Under appellene fra forskjellige organisasjoner ble det skapt engasjement, applaus, og bittelitt latter. Det ble utdelt sangark og «Barn av Regnbuen» og «Til Ungdommen» ble sunget med trekkspill til. Gåsehuden kom litt innimellom.

‍

Konfiskering av instrumenter

‍

Det jeg så lørdag var et aggressivt politi fra starten. De konfiskerte instrumenter fra folk ned i 12-års alderen og fra en dame som var over 60-år. De var bare noen i et hav av frijazz-musikk som et alternativ til rasismen 100 meter lengre borte.

‍

‍

Politiet konfiskerte enorme mengder instrumenter fordi de mente støynivået på instrumentet var over et akseptabelt nivå. Jeg visste ikke at ytringsfriheten hadde en desibelgrense. Og den beskjeden kom neppe fra øre-nese-hals-avdelingen eller kommuneoverlegen. Hvor går grensen for et akseptabelt støynivå? Selv skrek og sang jeg imponerende høyt, «baby shark dododododo, baby shark dododododo», men stemmen min ble ikke konfiskert; noe som er interessant ettersom jeg sang en av århundrets mest irriterende sanger.

‍

Unødvendige trusler og reaksjoner

‍

Politiet førte frem en hund etter hvert for å virke truende, noe de kunne holdt seg for gode for. Her kan jeg søke støtte i dyrebeskyttelsen, fordi den hunden hadde halen mellom beina og hadde det ikke så kjekt med min «babyshark», resten av frijazzen og den stressende situasjonen som det var for en hund nede i byparken lørdag. Det var aldri et behov for å hente frem den hunden for å provosere.

‍

Så kommer vi til selve eskaleringen av situasjonen, hvor politiet løper bort til en 15-åring som befinner seg i det lille rommet mellom gjerdene, fordi han har klatret inn. De river og drar i ham, noen jeg kjenner sier at en demonstrant tar tak i en pepperspray som ligger på bakken og politiet begynner å spraye på demonstrantene. Alle de uskyldige som står rundt i området blir sprayet. Inkludert meg. Men for meg var det ikke noe særlig sterkere saker enn en hot «PALAK PANEER» fra vår lokale «Jai Hind». Men det var fordi jeg sto litt unna.

‍

Gutten som var mellom gjerdene var ikke på vei over det andre gjerdet og det hadde ikke vært vanskelig å få han arrestert enkelt og rolig.

‍

Hvis det lå en pepperspray på bakken så er det en kritikkverdig tabbe av politiet, den ble i så fall aldri brukt av den som fikk tak i den. Hvis det var en tabbe av politiet som førte til at politiet begynte sprayingen og eskalerte det hele til en krigssone. Så er dette en høyst kritikkverdig oppførsel av politiet som jeg håper de går ut og beklager. Det skulle aldri vært pepperspray der i utgangspunktet.

‍

Ta det jeg sier med en klype salt

‍

Videoer og bilder som dokumenterer mine vitnebeskrivelser finnes blant annet på Instagram-kontoen @politiets_maktmisbruk. Du kommer nok mest sannsynlig til å ta det jeg sier med en klype salt. Det er nok lurt, men da vil jeg også oppfordre til å ta det politiet sier om hendelsen med en klype salt. Så får vi håpe politiet har lært noe. Hvis det kom noe godt ut av dette så var det kanskje at ingen fikk med seg hva SIAN egentlig pratet om for noe, men jeg tror det var fyrstekaker. Det var i hvert fall den assosiasjonen jeg fikk av SIAN-lederens bekledning for anledningen.