«Aldri mer»

‍

Snart er det 10 år siden vi lovte hverandre «aldri mer». Dette er et løfte vi har brutt.

‍

De fleste av oss husker godt hvor vi var i dét bomben gikk av i regjeringskvartalet og ihvertfall hvor ubehjelpelig rastløst og hjerteskjærende sårbart livet føltes da meldingene fra Utøya-massakren tikket inn. Og nettopp fordi vi husker, har vi et ansvar for å ta kampen hver dag og aldri slutte å snakke om hatet som tok så mange menneskeliv.

‍

Fordommer fordummer

‍

Den bitre sannheten er at vi - samfunnet, la grobunn for hatet Breivik og senere Manshaus viste i møte med mennesker de ikke kjente. Fordommer fordummer, og vi må begynne å innse at ignoranse er den største trusselen vi står overfor i Norge i dag.

‍

‍

Flere jeg kjenner har med seg 22. juli i hverdagen, både som overlevende, pårørende eller som de fleste av oss - generelt truffet av grusomheten. Dette var først et angrep på Arbeiderpartiet og AUF, så på det mangfoldige Kongeriket Norge, men det er likevel vårt alles ansvar å ta tilbake løftet om faktisk aldri mer!

‍

Hver dag er en kamp

‍

Vi går inn i en spesielt vanskelig tid for mange, så ta godt vare på hverandre. Kl.1900 22.juli slår rådhusklokkene 77 slag og vi minnes i stillhet alle de liv som ble brutalt revet bort fra oss. Husk at hver dag er en kamp, kamerater. Og den kampen tas overalt - ved matbordet, over kaffekoppen, på stortinget og t-banen.