«Jævla rasist!». Kanskje de mest brukte ordene i 2020 - eller burde jeg si de mest misbrukte?

‍

Rasisme har vært ett hett tema etter hendelsen i USA med George Floyd og daværende politimann Derek Chauvin. Alle aviser hoppet på saken og fulgte den tett mens kommentarfeltene kokte over med diskusjoner.

‍

Noe annet som også skjedde var at utrolig mange plutselig ble stemplet som rasister.

‍

Antirasister – opptatte av rase

‍

Selv om vi alle tilhører grupper og de ulike gruppene vi tilhører former oss, så er ikke gruppen vi kaller rase på noen måte en faktor for hvordan man skal dømme andre. Det man gjør, sier og står for er derimot avgjørende.

‍

Rasisme er i mine øyne troen på et menneskes overlegenhet eller underlegenhet, på bakgrunn av rase. Ergo, om man tror svarte er dumme på grunn av at de er svarte, så er man rasist. Tror man at hvite er overlegne, så er man rasist. Definisjonen min går hånd i hånd med Oxford Dictionary sin bekrivelse av «racialism», som er synonymt med rasisme. Det er altså klart at det ikke så mye rom for mistolkning ... Eller det er gjerne det man skulle ha trodd.

‍

Det virker som om selverklærte antirasister har som hovedbeskjeftigelse å utvide rasismebegrepet for hver dag som går. Og ifølge dem, har rase alt å si. Er man mørk er man uvilkårlig undertrykket og er man hvit er man undertrykkeren. Dette primitive synet er i seg selv rasistisk da den setter folk i bås basert på deres rase. Som sagt ovenfor, er det aldri noens rase som skildrer dem som person, men heller det de gjør, mener og står for. Og det sistnevnte er hva jeg mener en selverklært antirasist burde tenke og forholde seg til når de kjemper imot det de betegner som rasisme. Alle kan være rasister. Hvem som helst kan være undertrykkeren og hvem som helst kan være undertrykket.

‍

Rasismedebatter: Polariserte og fulle av demonisering

‍

Det siste året har ting gått av skaftet. Man har mistet sansen for objektivitet når man diskuterer. Man lar følelsene styre, og man endrer bruken av ord for å vinne en diskusjon og demonisere motparten. Ikke minst har man blitt mer tilbøyelig til å stemple meningsmotstandere som rasister.

‍

Ta for eksempel Floyd-saken i USA. Den var, og er enda så betent at noen sliter med å være objektive selv i dag. Og debattklimaet rundt saken er svært polarisert. Mener man noe annet enn det folk flest mener om Chauvin-saken, selv om oppfatningen er basert på empiri, så kan man frykte å bli stemplet og utstøtt av blant annet antirasistene. Det er ingen rom for nyanser og meninger som tilhører «en plass i midten». Du er enten en verdig antirasist eller en alliert som kjemper for et bedre Amerika, eller så er du en ultrarasistisk nynazist som hater svarte.

‍

Floyd-saken er et godt eksempel på hvor polarisert og splittet debatten rundt rasismen kan bli. Uansett hva man mener, blir man stemplet med grove ord og betegnelser av motparter. Og enda verre er det om man har oppfatninger og meninger som ikke stemmer overens med det andre tror. Da blir man fort demonisert og stemplet som alt mulig. Er det slik vi skal ha det? Hvordan skal flere stemmer og meninger komme frem om vi driver å stemple og demonisere meningsmotstandere?

‍

Kortmisbruk og stempling ødelegger debatten

‍

Vi sier det samme hele tiden og får hørt dette fra alle kanter; all rasisme, sexisme, hat, antisemittisme, islamofobi og LGBT-hat skal bort. Ingenting skal ytres som kan kunne spores til hat. Man har fått for seg at alt dette skal bekjempes. Jeg er selvsagt for at faktisk hat skal bekjempes. Det jeg derimot ikke liker, er måten den såkalte bekjempingen foregår og hvordan den veldig ofte misbrukes.

‍

For det første, så virker det som at alle ubehagelige opplevelser i dag blir betegnet som «hat», spesielt av antirasister. Er man mørk i huden og blir irettesatt, så er det lett å spytte ut «er det fordi jeg er svart?». Det er lett å spille offerrollen som mørkhudet, selv om man faktisk skal kunne klandres. Sånt tull ender vi opp med. Enkelte drar rasistkortet så ofte man kan for å slippe unna, for å skremme noen til taushet eller for å demonisere motpartene så fremt man har mulighet. Alt for å vinne diskusjonen man nå befinner deg midt oppi, eller for å slippe unna konsekvenser. Og angående eksemplet; dette kunne selvsagt aldri ha gått den andre veien - at en hvit mann blir irettesatt av en mørkhudet person, og trekker frem rasistkortet.

‍

Det å stemple saklige argumenter og meningsmotstandere med slakke kort er dessverre noe som ikke kun hender i diskusjoner om enkeltpersoner. Vi ser de samme ladde kortene bli trukket frem i anstendige debatter av antirasister og andre. Et eksempel er kvinne- og LGBT-undertrykkelse i Midtøsten, en viktig debatt. Jeg opplever det slik at offentlige ikke-muslimske debattanter som kritiserer undertrykking av kvinner i land som Saudi-Arabia ofte blir møtt med tunge og uholdbare anklager, selv om de debatterer med reelle og saklige argumenter. Disse anklagene kommer ofte fra såkalte antirasister og kan være islamofobi, intoleranse og til og med høyreekstremisme.

‍

I likhet med islamofobi, blir også antisemittisme ofte misbrukt. Jeg sier ikke at den ikke finnes. Den finnes dessverre overalt, akkurat som både rasisme og islamofobi. Men som med alt annet så må vi være presise. Det er nøkkelen her. Du kan ikke kalle kritikk av den israelske stat antisemittisme, slik mange driver med. Det er ikke antisemittistisk å komme med saklig kritikk mot en israelsk regjering eller makt.

‍

Denne misbruken av kort ødelegger viktige anstendige debatter som for eksempel debatter om undertrykkelse, maktmisbruk og likestilling. Misbruk av kort som islamofobi, rasisme og antisemittisme skremmer skikkelige debattanter til taushet og slik går vi som samfunn glipp av akseptable, verdifulle og rasjonelle meninger.

‍

Antirasisme kan være rasistisk

‍

La oss snakke litt om systematisk og strukturell rasisme, noe som flere såkalte antirasister hevder finnes i Norge. Jeg mener det er et altfor vagt grunnlag for å kunne hevde at slikt finnes. Faktisk så opplever jeg at man stiller med bedre kort om man er av en annerledes etnisk bakgrunn. Et godt eksempel på dette er jobbsøking, hvor man ofte blir prioritert, ergo «belønnet», om man ikke er etnisk norsk.

‍

I dag er det slik at om en rektor prioriterer en etnisk norsk elev fremfor en mørk, på bakgrunn av karakterer, så kan han risikere å bli stemplet som rasist. Og da er han, ifølge antirasistene, en del av det institusjonelle rasistiske systemet Norge - et system som tydeligvis undertrykker svarte, muslimer og andre minoriteter, slik de hevder. Ved at antirasistenes rasistiske tankegods sprer seg, så mister institusjonene våre integriteten - og den virkelige rasismen trer fram. Fordi neste gang, så vil kanskje denne rektoren velge en mørk person, ikke på bakgrunn av meritter, men fordi han er skremt til taushet og er redd for å ødelegge karrieren sin med å bli kalt rasist. Så han velger på bakgrunn av rase, det mest rasistiske man kan gjøre.

‍

Antirasistene mener at slikt er greit; at man prioriterer enkelte raser fremfor andre. Dette er i seg selv, per definisjon, rasistisk. Og tankegangen til antirasistisene om at slik forskjellsbehandling er akseptabelt fordi minoriteter er marginaliserte og undertrykkede er også rasistisk. Jeg skjønner at intensjonen kan være god, men en slik tankegang tilsier at minoriteter er svake og undertrykkede og trenger sleipe grep for å stille likt som andre. «Siden du er mørk og marginalisert, så vil du få denne plassen. Det er den eneste måten sånne som deg kommer inn på denne skolen». Hvorfor skal ikke kravene være like for alle?

‍

«Hvite privilegier»

‍

Vi er også nødt til å snakke om et av favorittutsagnene til antirasistene, nemlig «white priviledge», eller hvite privilegier. Det er nemlig blitt slik at det er inn å hevde at hvite mennesker har et sett med enorme «privilegier» som ødelegger for minoriteter og som de må være OBS på. Vi kan takke det antirasistiske sentimentet som ikke styres av objektive fakta, med umiddelbare emosjonelle responser til alt, for dette rasistiske utsagnet. I dette tilfellet, klandrer de raseopptatte antirasistene hvite mennesker for mye av lidelsen og undertrykkelsen som minoriteter tydeligvis går gjennom. Dette er, i likhet med forskjellsbehandlingen nevnt ovenfor, rasistisk, da man klandrer en hel gruppe mennesker basert på deres hudfarge. Vi har, i jakten på å bekjempe rasisme, skapt en subtil rasisme som ødelegger for alle.

‍

Pass deg du, som måtte mene noe annet

‍

Vi har så rare mekanismer for å håndtere ting vi ikke vil høre, eller ting vi ikke helt skjønner oss på. Vi virker nesten redde for å vurdere muligheten i at det som blir sagt faktisk kan stemme. Anklager i øst og vest, rasister her, anti-semitter der, man drar opp høyreekstreme i fra jakke og bukselommer, og islamister ifra hatter. Det er så tåpelig og ødeleggende. Hva tror folk egentlig skjer når alle kaller hverandre slike ting? Tror folk at det løser problemet? Hva skjer når 50 % av Norges befolkning er stemplet som rasister, nazister, jødehatere, fascister, brunskjorter, islamofober, transfober eller en eller annen anklagelse som egentlig ikke stemmer med virkeligheten, men som man er redd for å si noe imot for å bli anklaget for noe selv. På dette viset mister folk integritet.

‍

Våger du å si «nei, jeg tror ikke at han er rasist som mente at burka kan være undertrykkende for noen» da er det bare å hente faklene og høygaflene, fordi i dag skal denne personen stilles foran mobben og dømmes av emosjonelle nervevrak. Den «opplyste» verden sin versjon av heksebrenning, bokbrenning, sensur og autokrati.

‍

Pass deg du, som måtte mene noe som ikke stemmer med mainstream holdningene i dagens narrativ.  For dine dager er talte.

‍

La oss ikke bli et fryktbasert samfunn

‍

La oss ikke bli et slikt fryktbasert samfunn. La oss, som ett folk, en nasjon stå sammen. Uavhengig av rase, tro, kjønn, etnisitet eller legning og bekjempe rasismen, hatet og ekstremismen. La oss gjøre det med åpenhet og forståelse, presisjon i språket og tålmodighet. La oss kjempe mot personer som virkelig ønsker oss vondt, og ikke trivielle saker som splitter oss enda mer, mens de virkelige farene er ute og ulmer. La oss stå sammen, individer som vi er, frie som vi er. Imot de som vil ta friheten ifra oss.