For halvannen uke siden våknet jeg som så mange andre til meldinger om den russiske invasjonen av Ukraina. Snart var det erklært krig i Europa. Russland truet suvereniteten til den selvstendige republikken Ukraina. Europa i fredstid slik vi kjenner det var plutselig historie.

Jeg tenker på alle dem som frykter og flykter, som tar farvel på grensen, og på dem som står igjen og kjemper for retten til frihet. Medmenneske i meg sørger. Nok en mørk skygge har lagt seg over det en gang fredelige Europa.

‍

Media har feil fokus

Men denne følelsen opplevde jeg ikke at ble gjenspeilet i det norske media. For overskrifter om krig, flukt, invasjon, død, frihetskrenkelser og humanitære katastrofer bærer ikke lenger vekt.

‍

Derimot velger vi å skrive om hvordan denne krigen vil ramme oss: Med potensielle vedvarende høye strømpriser og drivstoffpriser, og muligheter for børskrakk. Det er det som legges frem i media. Det skrives om hvordan den nye Europakrigen vil prege norsk økonomi. For vi, den solidariske oljenasjonen Norge, gjør kun det som lønner oss, og formidler kun det som rammer oss.

‍

Når vi tjener på det, har vi endelig råd til å være solidariske i denne situasjonen.

‍

Med en gang sanksjonene trer i verk mot den russiske stormakten, og Norge kan øke eksporten av strøm til Europa, tjener vi på krigen. Og når vi tjener på det, har vi endelig råd til å være solidariske i denne situasjonen. Sammen med Europa åpner vi armene og grensene for alle våre ukrainske brødre og søstre. Vi sender midler og vi støtter den ukrainske presidenten. Vi er der med dem, i ånd og i økonomi.
‍

Solidarisk møter vi våre brødre med åpne porter likt våre naboer. Men plutselig er alt annet glemt. Alt som ikke truer det norske aksjemarkedet og strømprisene. Alt som ikke preger enkeltmenneske her hjemme, er glemt.

Politikken mangler medmenneskelighet

Hva med alle dem som befinner seg i Moria-leiren?

‍

Alle i Midtøsten som fremdeles er på flukt, hva med dem?

‍

Hvor er vårt engasjement for sultkatastrofen i Jemen?

‍

Hvor er støtten vår til det Israels-okkuperte Palestina?

‍

Hvor er støtten til alle de norske asylsøkerne som enda, etter flere år, sitter papirløse her hjemme?

Er det ikke på tide at vi slutter å la vår politikk bli regjert av økonomi, og heller gi plass til medmenneskelighet? Det vi formidler er at menneskeverdet defineres ut fra hvor man kommer fra, at hudtonen, religionen og språket ditt definerer retten din på hjelp i Norge.

‍

‍Hvilken krig du flykter fra skal ikke definere hvilken hjelp du får.‍

‍

Hvor god bistand du får skal ikke bestemmes av i hvor stor grad den norske økonomien berøres. De fortjener bedre, og vi som nordmenn kan bedre. Solidariteten handler om mer enn vårt renomme som nordmenn, det handler om medmenneskelighet og menneskeverd til alle rundt oss. Vi kan gjøre bedre.