Nylig har vi fått høre om den danske høyreradikale politikeren Rasmus Paludan som brant Koranen i Malmö, Sverige. Hva ble responsen fra motdemonstrantene? Hvor vi som regel møter opp på motdemonstrasjon ikke-voldelig, var det noe helt annet vi så i Sverige, nemlig vold og brutale opptøyer.

‍

Skaper utrygghet

‍

Biler ble satt fyr på, politiet ble angrepet, og det ble kasta steiner på dem. Enkelte passerende ble truffet i hodet av steiner og politibiler ble satt fyr på, ifølge NRK. Lokalavisa Nerikes Allehanda kunne melde at en politibil til og med ble kapra og kjørt rundt i området.

‍

Jeg vet ikke med dere, men jeg føler meg utrygg av det.

‍

Dette er bare noe av det som har blitt meldt, og det er noe man skulle tro ikke kunne skje i Skandinavia, men utviklingen i Sverige de siste årene har vist at dette så langt er realiteten. Ja, til og med rett ved siden av oss. Jeg vet ikke med dere, men jeg føler meg utrygg av det.

‍

‍

Skal vi stilne fremtidige ressurser?

‍

De fleste er uenig i både Paludan, SIAN og andre likesinnedes måter å utøve ytringsfriheten på, da det er en form for provokasjon. Det er like provoserende for troende å se deres verdier bli angrepet som når jeg ser noen brenne Norges flagg. Men jeg møter da ikke disse med vold, ei heller angriper de som prøver å sikre ro og orden.

‍

Eller skal vi møte ytringer med ytringer og skape et ryddig, ordentlig ordskifte?

‍

UNG2022-rapporten til Opinion viser at 52 prosent av unge i dag mener de ikke lenger kan si hva de mener fordi samfunnet er blitt for opptatt av hva som er politisk korrekt. Er det en prosentandel vi vil at skal øke? Å stilne mulige, fremtidige ressurser? Eller skal vi møte ytringer med ytringer og skape ett ryddig, ordentlig ordskifte?‍

‍

Jeg vet hva jeg vil ha.