Jeg tror ikke noen av oss faktisk helt klarer å begripe hva vi har vært gjennom de siste 18 månedene.

‍

Noen mener at det er en hel del ting vår menneskelige hjerne ikke kan ta innover seg. Jeg tror med hånden på hjertet at ingen av oss som har vært igjennom denne perioden forstår hva vi har vært igjennom og hva det i det hele tatt har gjort med oss.

‍

En ting jeg tror vi har fått forsterket som en konsekvens av det hele, er trangen til å være distrahert. Hvor mange av oss lastet ikke motvillig ned TikTok da det så ut til å bli en kjedeligere hverdag? For å ha noe å gjøre på - enda et sted å koble oss sammen og finne felles interesser.

‍

Hvor mange lagde ikke bananbrød?

‍

Gikk mer turer enn noensinne.

‍

Lærte seg en TikTok dans. Eller to. Eller tre.

‍

For meg, i starten, var TikTok-dansene det gøyeste. Jeg har elsket dans siden jeg var veldig liten og når dansesentrene stengte, var det fint å ha et sted å lære mer dans.

‍

Men det var en ting som ble borte.

‍

Fellesskapet dansen førte med seg.

‍

Jeg har enda ikke vært på et dansestudio siden mars 2020. Jeg tror det gjelder for flere enn meg selv. Og ikke bare dansere, men mange andre fra ulike idretter og i kulturlivet. For meg var det frykten for å få viruset og spre det, som har gjort at jeg ikke har dratt tilbake.

‍

Jeg fylte 18 for over ett år siden, og du kan tenke deg at det jeg så mest frem til ved å bli 18, var å endelig kunne dra ut og danse med vennene mine på «byn». Det har heller ikke skjedd enda.

‍

Endelig har dagen kommet. Norge skal gjenåpnes. 25. september kl. 16:00. Og jeg er syk med forkjølelse. (ikke covid heldigvis, testet negativt!).

‍

Men jeg får likevel lyst til å si gratulerer med dagen. La oss danse igjen!