Jeg observerer det gang på gang, uavhengig av hvor jeg er. Eksempelvis kommer denne situasjonen til syne på butikken, på bussen eller på treningssentret.

‍

Situasjonen kan beskrives som følger: Mennesker, særlig unge, som rytmisk, forutberegnelig og jevnlig sjekker sin smarttelefon på søken etter stadige ny stimuli. Nøyaktig hva som er gjenstand for utforskelsen kan jeg ikke si for sikkert. Smarttelefonen er et polymedium hvor billetter kan bestilles, været kan sjekkes og bilens tilstand kan kontrolleres. Likevel er jeg av den oppfatning at SoMe-apper som Instagram, Snapchat og TikTok dominerer både tidsbruken og oppmerksomheten.

‍

Jeg mener at bruken og avhengigheten av «sosiale medier» kan sammenlignes med en form for narkomani hos enkelte. Forskning viser til at en bekymringsverdig høy andel av mennesker sover med smarttelefonen i sengen om natten. Videre viser forskningen at for mange er smarttelefonen det siste de sjekker om kvelden og det første de sjekker om morgenen. Denne usunne avhengigheten av stadig stimulans gjennom smarttelefonen har flere urovekkende aspekter ved seg. Eksempler på dette er at den virkelige verden kan fremstå grå, langsom og uinteressant. Vi blir i dårligere stand til å beherske kunsten av å kjede oss uten distraksjoner. Videre kan vi, i sin naturlige konsekvens dagens informasjonsflyt, utvikle det jeg døper for «flyndresteinkunnskap».

‍

Smarttelefonen er svært dugelig for å gi oss slik kunnskap. Med alt av informasjon, nyheter, videoer og øvrig innhold som farer forbi i et forrykkende tempo, er det lett å kun berøre overflaten og basere mye av sin kunnskap på overskrifter og skumlesning. Mengden «fake news» er også økende og arbeidskrevende å bli oppmerksom på i strømmen av informasjon. Resultatet av dette er at vi mottar masse opplysninger, men lite kunnskap.

‍

«Jeg mener at bruken og avhengigheten av «sosiale medier» kan sammenlignes med en form for narkomani hos enkelte.»

‍

God kunnskap og innsikt er, som det store utgangspunkt, et resultat av langsom tid og tenkning. Det vi står i fare for å risikere nå er, etter min mening, at evnen til å tenke langsomt minimaliseres betydelig. Å ta seg tid til å kjede seg, legge vekk smarttelefonen for en lengre periode eller å lese en bok er svært meningsfullt og viktig. På lang sikt vil vi kunne stå i fare for å ikke mestre evnen til selvstendig og kritisk tenkning. Vi ser allerede eksempler på at bilførere kjører ut av veien på grunn av Google Maps. En professor i engelsk litteratur kan fortelle at hun sliter med å få sine studenter til å lese bøker som skal brukes i undervisningen. Dette er jo en gruppe studenter som absolutt bør være blant de siste til å unnvike lesingen.

‍

Jeg er videre nysgjerrig på hvordan smarttelefonen og «sosiale medier» påvirker et klasserom. Det være seg på barneskolen, ungdomsskolen og i videregående opplæring. Lærerne som undertegnede har pratet med forteller om en usunn og forstyrrende bruk av smarttelefonen blant elevene mens undervisning pågår. Jeg finner det bekymringsverdig at en del unge voksne ikke klarer å la de sosiale mediene få hvile mens undervisningen foregår. Én ting er at dette handler om respekt for lærerne som forsøker å videreformidle god og nyttig kunnskap, men det handler vel så mye om den psykiske helsen hos elevene som følge av stadige distraksjoner og redselen for såkalt "FOMO" – fear of missing out. Jeg er åpen for en diskusjon om hvorvidt lærerne skal gis en tydelig hjemmel i lov til å inndra smarttelefonene til elevene mens undervisningen pågår. Dersom foreldre må komme i kontakt med sine barn, kan de ringe til lærerne, rektor eller skolens øvrige administrasjon. Slik var det for bare noen år siden.

‍

Avslutningsvis ønsker jeg å ta til orde for «JOMO» – joy of missing out. I dette ligger en tilbøyelighet for å la smarttelefonen få hvile, og heller være mer til stede i det øyeblikket som du befinner deg i. Det er å akseptere at man ikke klarer å fordøye så mye informasjon som man tror, og at fokuset heller blir på kvalitet fremfor kvantitet. Det handler om å forebygge flyndresteinkunnskap ved å sette seg inn i sakene – noe som naturligvis krever tid, fokus og langsom tenkning. Ting som er vanskelig med en smarttelefon liggende i lomma som plinger, vibrerer, distraherer og søker din oppmerksomhet ved jevne mellomrom.