Skribenten er aktiv i Unge Høyre, men skriver som privatperson.

‍

8. desember uttrykte regjeringen sin bekymring over økt smitte, og satte inn noen mildere tiltak. Mandag kveld kom beskjeden som jeg fryktet. Norge gikk i lockdown igjen.

‍

Da den første lockdownen kom, var jeg 16 år. Jeg gikk i første klasse og trodde at ting skulle bli normalt igjen etter to uker, så lenge jeg holdt meg hjemme og unngikk folkemengdene. Jeg ble permittert fra jobb, hadde alle fag digitalt og fikk ikke møte vennene mine på flere uker. Men jeg holdt ut, fordi jeg visste at konsekvensene av å ikke følge reglene ville skade meg og mine, men også deg og dine.

‍

I starten av 2021 begynte ting å se lysere ut. Det var jubelrop over hele Norge og hele verden da vi endelig skulle få en vaksine. Og helsearbeidere, frivillige og studenter har, siden første dosen komt til Norge, stått på for at dette skulle gå så fort som mulig.

‍

Likevel står vi her, med rekordhøy smitte, og det har aldri før vært så mange innlagte. Hvorfor?

‍

Tall fra Folkehelseinstituttet i uke 49 viser at blant uvaksinerte var det 24 per 100 000 innlagt forrige uke, mot 2,5 per 100 000 blant vaksinerte. Det er altså rundt ti ganger flere uvaksinerte som legges inn, i forhold til vaksinerte. Det skremmer meg.

‍

Det eneste jeg ønsker meg til jul i år, er at jeg kan få fullføre VG3 på en vanlig måte. Livet mitt er nok en gang satt på pause. Jeg må igjen følge undervisningen digitalt, ha politiske møter på nett og holde meg hjemme så langt det går. Men jeg gjør det, som en del av dugnaden, for å unngå nok en jul, påske og russetid i lockdown.

‍

Nedstengingen har store konsekvenser, både for psykisk helse, for jobb, for sosialisering og for faglig utvikling blant elever i hele landet. Så dette er en innstendig oppfordring til deg som tviler; vær så snill, ta den vaksinen. Vi er alle lei, og vi er alle slitne, men dersom vi står sammen har vi mer krefter, og er sterkere.

‍

… Og kjære antivaxere, gi fjernkontrollen tilbake til FHI.