Av frykt for å falle under kategorien «menn som skriver om hvordan vi burde behandle unge kvinner», etterspør Kaveh Rashidi i sin podcast «God bedring» nettopp en ung kvinne til å ta til motmæle mot den kommersielle abdiseringen av kvinnekroppen på nett. Som en kraftig motstander av retusjering og markedsføring av kosmetiske inngrep, vil jeg være gjerne være jenta som tar denne kampen for ham.

Notorisk retusjerte kropper kan nemlig IKKE fortsette å være idealene barna våre etterstreber, og da er ikke merking av slike fabrikkerte konstruksjoner dramatisk nok!

‍

I ensemblet av raffinerte ansikter og kulminerte implantater eksisterer nemlig usikre jenter som, i forsøk på å etterlikne det konforme ideal, bruker disse rabattkupongene for «større pupper» eller «brunere hud». Denne vitaliseringen av i virkeligheten unaturlige ben og rumper hviler på en uunngåelig paradoksalitet som aldri vil kunne forbedre selvtilliten og usikkerheten som den lover, men snarere opprettholde en skjønnmalt realitet av kontinuerlig kirurgi og operasjoner.

Derfor er lovforslaget om tydelig merking av retusjerte kroppsbilder ikke revolusjonerende nok til å utligne det autoriserte skjønnhetsdynastiet som deriblant influensere, despotiske profiler og kommersielle aktører har og fortsetter å dyrke. Vi trenger en fatal endring som fullstendig destruerer entropien av en kroppsindustri som profitterer på jenters usikkerhet. Vi trenger å kriminalisere retusjering!

‍

Jeg er derfor enig med Rashidi når han ber om et totalforbud mot mobilisering og kommersialisering av kropp. Det skal, slik han selv uttrykker det, være like utenkelig å eksponere en 12-åring for tobakk som for digital kroppsfetisjisme. Reklamering av ubrukelige skjønnhetsprodukter og magiske slankepiller omgjør nemlig kroppen til et objekt for forandring, og bør dermed kriminaliseres på lik linje som reklamering av rusmidler. Influensere som promoterer disse instrumentene og bedriftene som betaler dem for dette produserer nemlig et hegemoni som akkumulerer på unge kvinners manglende selvfølelse, og forkynner dermed idealer som er uforenlig med den faktiske kvinnekroppen.

Forslaget om å merke retusjerte bilder er derfor kompatibelt med å fortelle ungen din at hen kan stjele så sant den tilstår ranet etterpå. Problemet er ikke usynligheten, men snarere forbrytelsen!

‍

For å kunne fremskynde en reell endring i den stadige økende usikkerheten og fikseringen av kropp blant unge, må vi derfor umyndiggjøre all form for retusjering, reklamering, promotering og fiksering av utseende. Vi må ramme beretninger om kropp i termer for helse snarere enn skjønnhet, og skape en grunnleggende distinksjon mellom vekt og helse.

Det er først når vi er beredt på de innstrammingene en rekonstruksjon av skjønnhetsindustrien innebærer vi kan klare å normalisere den faktiske naturlige menneskekroppen.