Jonas Gahr Støre gikk offensivt ut i valgkampen og lovte satsing på barn og unges psykiske helse hvis han ble valgt som statsminister. I regjeringsplattformen var det også lovende ord om et krafttak for barn og unges psykiske helse, noe jeg tidligere har gitt Regjeringen skryt for i et innlegg i Jeune. Da er det ekstra vanskelig å forstå hvorfor Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå velger en helt annen kurs - å kutte vekk støtte til viktige lavterskel hjelpetilbud for barn og unges psykiske helse.

Generalsekretær i Mental Helse Ungdom, Adrian Tollefsen, har uttalt til Framtida at “dette er kanskje den best investerte millionen for styresmaktene på dette feltet”. Det er provoserende at Regjeringen ikke tar denne informasjonen fra en viktig organisasjon med masse fagkompteanse på feltet til etteretning.

Ifølge Mental Helse Ungdom er depresjon, selvmordstanker, kjærlighet, angst, ensomhet, vennskap, spiseforstyrrelser, overgrep, skolestress og selvskading de ti vanligste samtaleemnene i chatten. 48 prosent av de som benytter hjelpechatten er mellom 18 og 25 år, og en gjennomsnittlig samtale varer i 36 minutter. Det sier noe om det enorme behovet som er der ute blant barn og unge for Mental Helse Ungdoms hjelpechat.

Lavterskeltilbud som Mental Helse Ungdom sin chat kan være forebyggende for mange, og helt avgjørende for unges liv og helse. Når vi skal gi tilbud til barn og unge, må vi faktisk høre på hva barn og unge selv mener. Forebygging er et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre for å unngå større problemer i fremtiden. Chatten til Mental Helse Ungdom kan være et slikt tilbud - i tillegg til at det kan redde liv.

Fine ord om at satsing på barn og unges psykiske helse er viktig hjelper ikke så lenge det ikke følges opp i praksis. I stedet for å kutte støtten til Mental Helse Ungdom på en million kroner i året burde den økes. En ordentlig satsing på psykisk helse krever faktisk økonomiske midler.. Regjeringen må snu.