‍Kjønnslemlestelse utføres som sosial kontroll på jenter. Det har ingen helsemessige fordeler på sin side, men selv om man har blitt omskåret, er ikke hele klitoris fjernet – dette er et langt organ. Under en rekonstruksjon blir den delen som ligger skjult bak underlivsbenet, løftet frem for å skape en ny klitoris.

‍

Jeg må innrømme at jeg synes det kan være vanskelig å forholde seg til en kultur for en slik «praksis», når jeg er født og oppvokst i Norge, men det er nettopp derfor det er viktig at vi opplyser hverandre. Kjønnslemlestelse i Norge er straffbart, men likevel er det antatt å være rundt 20 000 kvinner (like mange som en middels stor by) som har vært utsatt for slike grusomme overgrep som barn. Det gjør meg sørgmodig å tenke på at dette ikke blir snakket mer om; Det gjør meg tom når jeg at leser at minimalt blir gjort for å hjelpe disse barna. Ikke bare er det forbudt, men det må også presiseres at denne praksisen er direkte farlig, og ofte fører til akutte og langvarige komplikasjoner om det ikke blir gjort noe med.

‍

«Det er viktig at vi ikke ser på kjønnslemlestelse av kvinner som et privat problem. Det er et samfunnsproblem.»

‍

Den gode nyheten er at disse kvinnene faktisk har mulighet til å få rekonstruert en ny klitoris. Den dårlige nyheten er at de selv må betale for det de har blitt utsatt for. De må ut av landet for å opereres, og de får ikke dekket dette av norske helsemyndigheter. Grunner til at de ikke får en operasjon i Norge kan være manglende dokumentasjon på effekten av rekonstruksjonen, men hvorfor gjør vi ikke noe med dette? Skal vi godta at en slik type vold mot kvinner ikke skal gi rett til helsebehandling i Norge? Jeg står i hvert fall for at ethvert menneske har rett til å bestemme over sin egen kropp, psyke og seksualitet. Bare fordi det er liten etterspørsel for klitorisrekonstruksjon blant kvinner i Norge, betyr det ikke at behovet ikke er der. Dette er rett og slett et tema som må bli mer omtalt.

Vi har et samfunnsansvar for å ta vare på og bygge opp mennesker som blir utsatt for psykisk og fysisk vold. Det innbefatter å rette opp både psykiske og fysiske skader man har blitt påført. Her må vi bruke stemmene våre! Derfor er jeg med i politikken; for å dra opp saker, som trenger mer oppmerksomhet. Det er viktig at vi ikke ser på kjønnslemlestelse av kvinner som et privat problem. Det er et samfunnsproblem. Kjønnslemlestelse er et alvorlig menneskerettighetsbrudd og har enorme konsekvenser for disse unge jentene, og kan ha negativ effekt på deres framtid. Derfor er det nødvendig med en kontinuerlig bevisstgjøring mot praksis av kjønnslemlestelse, og at det er håp for å hjelpe de som har blitt utsatt for det.

‍

Vi kan sammen endre de sosiale normene.

Denne saken har ikke vært ordentlig debattert i Norge, og NÅ er det på tide at den blir det!