Feil prioriteringer

‍

Jonas Gahr Støre arver et Norge i god stand. Arbeidsledigheten er på vei ned, økonomien er større enn før pandemiens start og Norge topper rangeringene over land som har kommet best ut av krisen.

‍

Den nye regjeringen må møte fremtidens utfordringer. Landet trenger handlekraft i en tid hvor mange går ut av skolen uten å kunne lese, skrive eller regne og hvor overdosedødsfallene fortsetter å stige. For oss unge er det altfor mange saker som nedprioriteres i den nye regjeringsplattformen.

‍

Skolen er en av disse. Historisk mange fullfører videregående, 4. og 5.klassingene leser bedre, karakterene øker mest hos elever med foreldre uten utdanning og det er flere kvalifiserte lærere i norske klasserom. Men det er fremdeles mange som går ut av skolen uten å kunne de grunnleggende ferdighetene. For at elevene skal trives mer på skolen så er det viktig at de faktisk får bestemme mer selv. Det er derfor trist at regjeringen vil skrote fritt skolevalg i hele landet, og heller la fylkene bestemme om elevene skal få friheten til å velge sin egen skole eller ikke. Når elevene får velge skolen sin selv trives de bedre. Nå er det bare elever i visse fylker som får dette privilegiet. Men selv om vi i Rogaland har hatt fritt skolevalg i lang tid, er det ikke lenger noen garanti for at det ikke fjernes her heller dersom fylkeskommunen vil det.

‍

Plattformen gjør heller ikke nok for å endre ruspolitikken. I flere tiår har vi straffet bruk av narkotika, og resultatet er slående. Vi har blant de høyeste overdosedødsfallene i Europa. Høyre foreslo derfor å avkriminalisere bruk og besittelse av mindre mengder narkotika. Den nye regjeringen vil heller at bare «tunge rusmisbrukere» skal få hjelp. De vil altså heller straffe unge som sliter med rusmisbruk enn å gi dem den behandlingen og oppfølgingen de trenger. Det fungerer ikke å straffe bort et problem og det fungerer ikke å forskjellsbehandle folk basert på hvor mye rus de tidligere har brukt, når vi har en rettstat hvor alle skal være like for loven. Uten avkriminalisering får vi ikke en verdig rusreform, og det er nettopp det denne regjeringen gir oss: en reform som ikke løser de grunnleggende problemene i dagens behandling av rusmisbrukere.

‍

Reformløst

‍

I stedet for å gi oss unge en skole med mer frihet og en rusreform som behandler alle likt, velger den nye regjeringen å prioritere enorme midler på å reversere fungerende reformer og overlate ansvar til fagekspertene.

‍

Solberg-regjeringen kom med en rekke reformer som moderniserte landet, men som nå kommer til å reverseres. Jernbanereformen, som har gjort jernbanetilbudet bedre og spart staten for ca. 12 milliarder kroner, skal reverseres. Regionreformen, som nettopp har blitt gjennomført og som vil være enormt kostbar å endre, skal også i stor grad reverseres. ABE-reformen, som har redusert statlige utgifter kraftig, skal også reverseres. Listen fortsetter.

‍

Men hva skal de faktisk gjøre? Det er påfallende at Ap og Sp er glad i fagekspertenes råd. For i plattformen er det 55 tiltak som skal gjennomgås, 46 tiltak som skal greies ut, 36 tiltak som skal vurderes, 7 tiltak som skal evalueres og 4 politiske temaer man skal «se på». På 86 sider presenterer regjeringen 148 politiske tiltak som ikke har noe som helst klart svar. Til og med et stort etisk spørsmål som abort har blitt overlatt til et utvalg. Vi vet altså ikke hva som kommer til å skje.

‍

Denne regjeringen er tilsynelatende mer opptatt av å bruke store midler til å reversere god politikk og kjøpe utredninger enn å komme med løsninger på fremtidens utfordringer.

‍

Skuffende, men ikke overraskende

‍

Den nye regjeringens politikk tar landet i feil retning. For å løse utfordringene vi står overfor trenger vi å gjøre mer enn å reversere og utrede; vi trenger handling.

‍

Når regjeringen kommer med så lave ambisjoner, er det Høyres jobb å kjempe for oss unge i Stortinget. Vi skal ikke gi oss før vi får verdens beste skole, en rusreform som hjelper alle og en klar retning for landet.

‍

Hurdalsplattformen kommer ikke til å gjøre Norge til et dårlig land å bo i. Den forandrer i grunnen veldig lite. Men etter 8 år med stabil borgerlig styring går landet i en utrolig tam og uambisiøs retning.