Det er omkring to uker siden det russiske regimets militære styrker tråkket inn i en blodig salat de ikke lett kommer seg ut av. De begynte den fryktelige invasjonen av Ukraina. Like etter invasjonen ble kjent, gikk vestlige nasjoner sammen og samarbeidet for å innføre omtrent alle sanksjonene som eksisterer i tekstboken. Sanksjoner som tilsynelatende bare rammer oligarkene og regimet selv, i håp om at enten folket startet et opprør eller at Putin legger seg flat. Beklager at jeg må komme med en realitetssjekk, men ingenting tilsier at disse sanksjonene gjør noe annet enn å påføre unødvendig lidelse på uskyldige russere. Sanksjonene gjør det vanskeligere å se for seg at Putin velger en omvurdering av invasjonen.

‍

Putin forteller den russiske befolkning løgner om at Vesten har det ledende ansvaret for konflikten i Ukraina og at Vesten prøver å ødelegge Russland økonomi. Hvordan skal den russiske befolkning legge tvil på disse påstandene når uavhengige kilder er blitt bannlyst, men likevel ser økonomien gå i stykker og at vestlige bedrifter flytter?

‍

Sanksjoner som et politisk verktøy fungerer veldig sjeldent. Dette har vi visst lenge. De få gangene de faktisk kan ha noe for seg er når de blir påført av en betydelig større økonomisk makt mot en betydelig mindre mektig nasjon. I en studie fra 1997 undersøkte samfunnsviteren Robert A. Pape en tidligere studie som påsto at 34% av 115 tilfeller der sanksjoner ble påført hadde suksess. Robert viste til at selv tilfellene som ble ansett som suksessrike, kunne bli forklart av flere andre faktorer. I en av de mest omfattende studiene om sanksjoner publisert av Peterson’s Institute for International Economics, ble det konkludert at sanksjoner fungerer i all hovedsak bare når det gjelder mindre konflikter, som for eksempel å frigjøre en fange. Det kan også fungerer fordi to nasjoner har så gode relasjoner fra før av at det er for mye å tape på et relasjonsbrudd. Studien nevnte også at sanksjoner ikke er særlig effektive mot nasjoner dersom det gjelder landegrenser eller konflikter i den konteksten. Derfor vil nok ikke sanksjonene hjelpe i særlig stor grad mot det russiske regimet.

Putin har stor støtte i Russland

‍

Derimot gjør sanksjonene det lett for Putin å få propagandaen sin til å se ut som sannhet i øynene til den nå isolerte russiske befolkningen. Det er sant at flere fredsdemonstranter protesterer rundt om i Russland. Men noe som kanskje også er sant, er at flertallet av russere støtter Putin-regimet. Ifølge en meningsmåling fra Levada-senteret, økte støtten for Putins regime rundt russere fra 65% i desember 2021, til 71% i februar. I tillegg økte et fiendtlige syn ovenfor Ukraina fra 43% i desember til 52% i februar. Tror vi seriøst at en katastrofal rubelverdi på 0,074 kroner (for 1 rubel) vil skape sinne mot Putin blant alminnelige russere, når det er Putin som bestemmer hvilke forklaringer den russiske befolkningen får høre?

‍

Den russiske kulturen vil ikke bli «mer vestlig» av at Russland blir fullstendig isolert fremover.

‍

Putin forteller den russiske befolkning løgner om at Vesten har det ledende ansvaret for konflikten i Ukraina og at Vesten prøver å ødelegge Russland økonomi. Hvordan skal den russiske befolkning legge tvil på disse påstandene når uavhengige kilder er blitt bannlyst, men likevel ser økonomien gå i stykker, samt at vestlige bedrifter flytter? Da blir det plutselig ikke så usannsynlig å tro på det landets leder sier, om at Vesten har en slags krig mot Russland. Uansett, poenget mitt er at støtten er der fra russisk befolkning. Derfor kan det virke naivt å tro at befolkningen vil skape et stort opprør mot regimet.  

‍

Vi har problemer med å forstå hvordan den russiske befolkningen ikke forstår hva som skjer. Vi har også generelt problemer med å forstå kulturen i Russland. Problemene med å forstå, deler de fleste vestlige personer. Likevel er det slik, og kulturen vil ikke bli «mer vestlig» av at Russland blir fullstendig isolert fremover. Det var allerede vanskelig nok fra før av for uskyldige Russere å reise rundt i verden for å utvide perspektivene. Det var vanskelig å få godkjente Visa før konflikten i 2014, men nå er det jo omtrent umulig. Det er på grunn av sanksjonene, dyre priser for å reise, anti-slavisk rasisme, samt vanskeligheter utenfor EU-avtalene. Hvordan skal vi forvente at russerne skal forstå vestlige perspektiver og endre kulturen til mer vestlige og demokratiske standarder, når de ikke kan se hvordan disse tingene ser ut?

‍

Rammer den alminnelige russer

‍

Disse sanksjonene kommer ikke til å stanse verken krigen, Putin-regimet eller de høye strømprisene. Tvert imot vil sanksjoner som ikke ene og alene rammer oligarker, ramme alminnelige russere som ikke vet bedre. De rammer europeere som trenger et stabilt marked i verden, og sanksjonene skaper bare en større forakt i Russland for omverden. Med andre ord, ikke bare er krigen en katastrofe, men fremtiden kan bringe fremtidige Russland-relaterte katastrofer på lik linje med måten Versaille-traktaten skapte et hat blant alminnelige tyskere, før Adolf Hitler utnyttet det for makt. Aldri glemme, pleier vi å si.

‍

Enda verre er det at vestlige land skal påføre det lille ekstra stikket mot alminnelige russere i et håp om at de skal «våkne opp», eller at bedrifter skal symbolsk trekker seg ut av det russiske markedet.

‍

Sanksjoner er intet mindre enn økonomisk terror og kan ikke beskrives som en mildere straff en krigføring. Resultatet vil høyst sannsynlig være det samme. En uskyldig bestemor av både ukrainsk eller russisk bakgrunn som lider av sult, enten på grunn av krigen har ødelagt brødforsyningene, eller at sanksjoner har skapt såpass høy inflasjon at man bare kan glemme å kjøpe noe. Det er en tragedie at de alminnelige russerne og de alminnelige ukrainere skal lide på bekostning av en unødvendig stormaktskrig, og en prinsippkrig mellom Putin-regimet og det historiske spenning med NATO. Enda verre er det at vestlige land skal påføre det lille ekstra stikket mot alminnelige russere i et håp om at de skal «våkne opp», eller at bedrifter skal symbolsk trekker seg ut av det russiske markedet. Disse bedriftene kommer helt sikkert til å investere mer i Kazakstan, så kan de ha tilgang til det russiske markedet slik.

‍

Vi må finansiere de gode kreftene i Russland

‍

Jeg forstår at det er vanskelig å se en så urettferdig krig og føle seg maktesløs. Det gjør regelrett vondt å føle seg hjelpeløs når man ser alle lidelsene Putin påfører ukrainsk befolkning. De aller fleste forstår at man ikke kan gå i direkte konfrontasjon mot Russland som NATO-medlem. Det utgjør en altfor stor risiko. Mange tenker med god grunn at vi er nødt til å straffe Russland på en eller annen måte. Da ble sanksjoner naturlig. Men, alle skjønner at sanksjoner mot den alminnelige russer ikke er rettferdig. Siden når mente vi at kollektiv avstraffelse er rettferdig? Derfor presiserte ofte politikere at sanksjonene skulle bestemt ramme ledelsen. Men, når ledelsen består av bedriftseiere og oligarker som har investert her og der, så er det naturlig at det rammer den vanlige russer. Selvfølgelig rammes en vanlig familie av at omtrent alle vestlige bedrifter trekker seg ut. Selvfølgelig rammes arbeidsplasser av dette. Nå vil arbeidsløsheten øke i et land som slett ikke hadde det godt fra før av.

‍

Istedenfor å sanksjonere, burde vi heller forsikre oss om at kulturen i Russland endres. Dette gjør vi bare ved å integrere dem inn til et bedre samarbeid.

‍

I stedet for å fokusere på å straffe Russland for feiltakelsen begått av en maktgjerrig diktator, så burde vi kanskje gjort vårt beste for å finansiere de gode kreftene i Russland. Land som har det godt økonomisk, ønsker neppe å starte store kriger. Vi bør fokusere på å bistå alle som trenger hjelp som resultat av denne krigen. Vi burde ikke kutte diplomatiske koblinger. Ingen moderne krig løses uten diplomati. Det er aldri noen vinnere. Istedenfor å sanksjonere, burde vi heller forsikre oss om at kulturen i Russland endres. Dette gjør vi bare ved å integrere dem inn til et bedre samarbeid. Hele denne konflikten oppsto, diskuterbart, på grunn av at Ukraina hadde utviklet en kultur som likner mer vestlige standarder. Dette kan skje blant det russiske folket og. Men, da må det mye diplomati til, og reiserestriksjoner må omgjøres. Vi kan ikke innføre økonomiske sanksjoner som ikke rammer de ansvarlige. Jeg synes det viktigste er å reflektere kritisk over responsen regjeringer i Vesten har gitt. Responsen som de har gitt til et ondskapsfullt diktatur, men også til uskyldig mennesker som ikke engang har mulighet til å rømme fra Russland om de ønsket.

‍

Skribenten er aktiv i Rød Ungdom men skriver her som privatperson.