Utviklingen vi har sett de siste åtte årene viser at det borgerlige flertallet gir høyere ulikhet uten like muligheter for alle gjemt bak en misvisende retorikk. De med mest har få stå først i køen, samtidig som hver femte krone ender opp hos Norges rikeste prosent. For å snu utviklingen holder det ikke å fortsette i samme spor som tidligere. Vi trenger faktisk en ny regjering.

‍

Fritt skolevalg

‍

Høyreregjeringa har gjennom de siste åtte årene drevet en splittende og misvisende retorikk. Dette har blant annet blitt gjort gjennom reformen fritt skolevalg. Fritt skolevalg er en karakterbasert opptaksløsning, som fra 2022 gjelder i hele landet, uavhengig av fylkets situasjon. Reformnavnet fritt skolevalg indikerer jo at alle skal få en rett til å gå på den skolen de selv ønsker å gå på. Slik reformen blir presentert fra høyresiden maler den et bilde av idyll, hvor alle får gå akkurat der de vil, og hvor ingen møter på utfordringer. Det de ikke forteller om er at flere norske elever risikerer å måtte gå på en skole flere timer unna fordi karakterene ikke strakk til for å komme inn på den nærmeste skolen. Der fritt skolevalg sikkert fungerer godt i storbyer som for eksempel Oslo, er ikke dette realiteten rundt om i resten av Norge.

‍

Les også: "Skolepolitikk for alle - ikke bare eliten!"

‍

Der reformen er presentert som en måte å sikre elevenes valgfrihet, er fritt skolevalg kun fritt for de elevene med de beste karakterene. Det gir ikke alle elever valgfrihet, snarer risikerer flere elever å stå i fare for å miste sine rettigheter til å gå på egen nærskole, og isteden havne på en skole flere timer unna. Dette vil igjen kunne resultere i at flere videregående elever ender opp som borteboere, og dermed får større sannsynlighet for å falle ut av skolen. Det kan samtidig være med på å skape A- og B-skoler, og på den måten skape enda større forskjeller enn vi har i dag.

‍

Mennesker med nedsatt funksjonsevne

‍

Et annet moment som blir trukket frem er hvordan høyreregjeringen har hjulpet og hjelper de av oss med nedsatt funksjonsevne. Et utsagn uten reelt belegg. I mars i år var et forslag om å inkorporere FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne stemt ned at regjeringen og FrP. Høyrepolitiker Michael Tetzschner påsto samtidig at «Å inkorporere loven følger med mange andre negative detaljer» fra talerstolen i Stortinget.

‍

Les også: "Hvorfor er CRPD viktig?"

‍

Regjeringens handlinger, retorikk og mangler på reformer som faktisk monner tyder på at de faktisk ikke mennesker med nedsatt funksjonsevne på alvor.

‍

Høyere ulikhet enn hva statistikken tilsier

‍

Et annet moment som tyder på at forskjellene faktisk har økt, og fortsetter å øke er endringene i barnefattigdom i Norge, hvor vi har sett en økning på 26%, opp til 115 000, siden regjeringsskifte i 2013 og frem til 2019. Ifølge SSB ligger tallet også an til å fortsette å øke.

Statistikk sentralbyrå peker også på at det er sannsynlig at forskjellene er enda større enn hva tallene tilsier. Hver femte krone går til Norges rikeste prosent, uten at disse gir tilbake til fellesskapet etter evne. Den rikeste prosenten lever i hovedsak på aksjeutbytter, oppsparte midler og renteavkastninger, og betaler i gjennomsnitt under 20% i skatt, mindre enn en gjennomsnittlig sykepleier.

‍

Hva en rødgrønn regjering vil gjennomføre

Men hvordan skal vi så få ned ulikheten i Norge? Tidligere i år lanserte Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet en 100-dagersplan for tiltak ved regjeringsskifte, som skal stake veien for Norges nye retning. Planen inneholder blant annet. En dobling av fagforeningsfradrag, som vil gjøre det mer attraktivt å melde seg inn i fagforeninger, som igjen sikrer arbeideres rettigheter, sikring av gode arbeidsvilkår og en sterkere enhet i lønnsforhandlinger. Billigere SFO, barnehage og tannhelsebehandling, som vil være med på å minske de sosiale forskjellene i Norge. Alle tiltak for å minske forskjeller.

‍

"For å snu utviklingen holder det ikke å fortsette i samme spor som tidligere. Vi trenger faktisk en ny regjering."

‍

Utover 100-dagersplanen er det meldt en økning av formueskatten, høyere skatt for de som tjener mer enn 750 000, og lavere skatt for de som tjener mindre. Det skal satses mer på kollektivt og investeres i samferdsel. Alle tiltak som vil være med på å trekke forskjellene ned.

En rødgrønn regjering med et sterkt Arbeiderparti vil gi oss mindre ulikhet og mer velferd. En motsetning til utviklingen mot mer ulikhet under den borgerlige regjeringa.
‍

Les også: "Norge trenger en ny regjering"