Etter Russlands angrep på og invasjon av Ukraina har over 800.000 mennesker flyktet fra landet. Kyiv har blitt bombet og flere sivile er drept.

Selvsagt gjør slike forferdelige nyheter og grusomme bilder sterkt inntrykk på oss alle. Jeg har selv tatt til ordet for at Norge burde ta imot hvertfall 15.000 flyktninger fra Ukraina i et leserinnlegg i Aftenposten.

Tidligere denne uken tok FrP-leder Sylvi Listhaug til ordet for at Norge må ta imot en betydelig mengde flyktninger fra Ukraina, samtidig som hun ønsker full flyktningstans fra resten av verden.

Utspillet føyer seg inn i rekken over selektiv solidaritet fra Listhaug og FrP. Å sette flyktninger opp mot hverandre på denne måten er utrolig skadelig. Hvor var Listhaugs engasjement for å hjelpe mennesker i nød når Moria-leiren brant ned?

Solidariteten for mennesker på flukt kan ikke stoppe ved Europas grenser. Over 80 millioner mennesker var på flukt i verden før Russland angrep Ukraina. Disse 80 millioner menneskene har et like stort hjelpebehov nå som for to uker siden.

I tillegg opplever både voksne og barn av ikke-ukrainsk opprinnelse å ikke få krysse grensen til Polen for å søke om beskyttelse. Samtidig krysser flyktninger av europeisk opprinnelse grensene enkelt. Det er rasisme satt i system og et klart brudd på flyktningkonvensjonen. Sånn kan vi ikke ha det.

Lidelsen og nøden er i utgangspunktet like stor for mennesker som er på flukt, uansett om det er Afghanistan eller Ukraina en har flyktet fra. Jeg synes det er vanskelig å forstå de som ta til ordet for å hjelpe flyktninger fra det ene kriserammede landet, men ikke det andre.

At Norge stiller opp og tar i mot flere tusen kvoteflyktninger burde ikke være unntaket nå når det er krig i Ukraina. Det burde vært normalen i utgangspunktet.

‍