Hvorfor skal barn ha så mye ansvar? Hvor er politikerne?

‍

Jeg har streiket for klima og vært med i demonstrasjoner siden jeg var 13 år gammel, og det har mine to søsken på 11 år også. Når jeg ser engasjementet hos barn og unge blir jeg stolt, men også bekymret. Hvorfor skal barn ha så mye ansvar? Hvor er politikerne?

Vår generasjon lever i frykt for hvordan framtida kommer til å bli. Det påvirker den psykiske helsen vår. Vi blir engstelige. Om vi ikke handler nå, vil det bli store konsekvenser i årene som kommer.

Dette er alvorlig, men jeg vil ikke at dere skal bli deprimerte og miste håpet.

‍

For det er håp, for hvis ikke, hadde jeg ikke giddet å kjempe, men hadde heller sittet på sofaen og spist popcorn mens jeg ser verden falle sammen.

‍

Om 10 år vil jeg lese i avisene at vi er på vei mot en lysere framtid, og at vi må ikke fortsette å leve i frykt for klimakrisa.

‍

Ambisiøst? Det tror jeg ikke.

Alle har rett til levelig miljø

‍

Vi må ta vare på planeten vår, og ha noe å overlate til de fremtidige generasjonene.

‍

Alle har rett til levelig miljø. Er ikke det som står i grunnloven også, paragraf 112?

Norge har et eget ansvar som et demokratisk land. Vi må være et godt forbilde for andre land også. Vi må minnes om privilegene våre, vi må bruke stemmen vår.

Den luksusen har ikke Nord-Korea, Kina og heller ikke nabolandet vårt Russland.

Norge er et lite land, men er verdens syvende eksportør av CO2 utslipp.

‍

Vi som enkelt individer gjør så godt vi kan for å være miljøvennlige, og det må vi fortsette med.

‍

Men vi må presse politikerne til å ta grønnere valg, og holde de store selskapene ansvarlige, for det er de som utgjør 70% av CO2 utslippene i verden.

Denne valgkampen blir den viktigste, og ikke minst avgjørende for de neste tiåra.

To råd fra meg til de unge:

Til unge: fortsett med engasjementet, og ta vare på dere selv.

Til voksne: det holder ikke med en klapp på skulderen, vi trenger dere med på laget. Dette er ikke en «trend».

Stem rett, stem for klima!