Min kjærlighet er venstresidens største mareritt på møte på en date.

‍

Jeg er forelsket i noe jeg ikke burde være forelsket i. For mange er dette en forbudt kjærlighet, men jeg ikke er klar til å gi slipp. Jeg er forelsket i det sorte gull, og ikke det Kaptein Sabeltann leter etter. Jeg er forelsket i olja.

Siden vi først fant olja på lillejuleaften 1969, har den dannet grunnlaget for velferden vi i dag har.

Det er ikke alle som deler min kjærlighet. Min kjærlighet er venstresidens største mareritt på møte på en date. Venstresiden ønsker å avslutte oljeboringen. De ønsker å sette en stopp på det som gjør Norge til Norge. Det som gjør norsk økonomi så god som den er. Venstresiden vil gjøre Norge konkurs. Ved å sette en sluttdato på oljen, setter vi og en slutt dato for norsk økonomi og den norske velferdsstaten.

‍

Ingen av løsningene er å stenge krana over natten

‍

Klimakrisen er kommet. Og det er vi som må løse den. Klimakrisen løses ikke ved å «fjerne» mange problemer, og håpe på at ingen finner de igjen. Jeg mener det er to ting vi må gjøre for å stoppe krisen. Og ingen av løsningene er å stenge krana over natten.

En. Vi må stoppe utslippene – ikke utviklingen.

To. Klimakrisen kjenner ingen landegrenser.

Den norske oljen er internasjonalt viktig. Dersom vi avslutter oljenæringen, vil Tyskland og Storbritannia igjen starte opp kullnæringen deres, noe som er mye verre enn oljen. Saudi Arabia vil, med sin olje, få mye mer makt i den internasjonale økonomien og markedet. Er det ønskelig at et land som henger så langt bak i utviklingen med menneskerettighetene skal kunne få så stor påvirkning i det internasjonale forumet? Og selv om det er et argument som ikke er så populær, er den norske oljen en smule renere en annen olje.

Og dersom vi, mot formodning, skal avslutte oljenæringen, må vi ha andre løsninger for å skaffe energi, både til norsk bruk og til internasjonalt salg. Slike tiltak ser dessverre ikke mulige ut med dagens venstreside. Når partiene mot stiller seg vindkraft på land, utbygging av mer vannkraft og kabler for transport av energi, blir løsningen på klimakrisen langt utenfor rekkevidde. Med et parti som kaller seg et «miljøparti» som fokuserer mer på å si nei til tiltak enn å innføre nye, får klimadebatten et preg av at man er mer fokusert på å stanse utviklingen, enn utslippene. Sånn kan vi ikke ha det. Klimakrisen skal ikke bare løses i Norge, det er en internasjonal krise.

Jeg har absolutt ingenting imot en koselig piknik-date blant en rekke vindmøller.

‍

For å kanskje kunne en dag overleve uten oljen, må vi ha noe vi kan falle tilbake på, i form av energi. Vindkraft, vannkraft, og ja, kanskje til og med kjernekraft, er noe vi må se på. Selv er jeg skeptisk til kjernekraft, men når det er tilnærmet utslippsfritt, kan det være noe til slutt må innføre. Hele 389 av vassdragene i Norge er vernet, og venstresiden er mer opptatt av at naturen skal se fin ut enn å bygge ut fornybar energi, at vi heller ikke kan bygge ut vindkraft til land. Det er kanskje ikke populært, men jeg har absolutt ingenting imot en koselig piknik-date blant en rekke vindmøller.

Jeg skjønner at kjærlighetshistorien min en dag vil ta slutt. Men den dagen jeg må gi slipp – vil jeg være sikker på at det er trygt. Og, enn så lenge, er det bare en ting jeg vil si, og det er: «Drill baby, drill».