Er dette «god klimapolitikk»?

‍

Under MDGs landsmøte her forleden ble det vedtatt mange ambisiøse klimamål. De vil halvere kjøttforbruket, fase ut salg av nye fossilbiler og kutte nærmest alt av klimagassutslipp innen 2035. Selv om dette er ment godt, så kan du være trygg på at dette medfører slutten på Norges økonomiske handlingsrom, samtidig som at det vil føre til en stor splittelse i befolkningen. Er dette da «god klimapolitikk»?

‍

Symbolske forslag

‍

Sannheten er at opposisjonens klimasamarbeid blir bare mer tynnslitt og uoversiktlig for hver dag som går. Haugevis av uenigheter, og ingen tegn til et fornuftig samarbeid i sikte. Samtidig kutter den borgerlige regjeringen mer klimagassutslipp, kjemper for norsk miljøtilstand og setter seg enda høyere klimamål. Som Høyre-politiker er det viktig for meg at ord blir til handling. Selv om jeg har ingen tiltro til at MDGs nye klimapolitikk er gjennomførbar, så forventer jeg at de resterende opposisjonspartiene tar en tydelig avstand fra deres symbolske forslag.

‍

Det er ikke bare dårlig klimapolitikk. Det er direkte kunnskapsløst, og skadelig for fremtiden vår.

‍

Det viktigste vi kan gjøre for å løse klimautfordringen er å øke samarbeidet og innta en mer pragmatisk holdning til politiske spørsmål. Hadde klimakampen vært som Tour De France, ville Norge, sammen med EU, hatt på seg den gule ledertrøyen nå. Til tross for at EU er best i klassen, så ønsker likevel ingen av partiene på venstresiden å bli en større del av det europeiske fellesskapet. Det som i tillegg er svært bekymringsverdig er at både Senterpartiet, SV og Rødt vil trekke oss ut av selve EØS-avtalen.

Det er ikke bare dårlig klimapolitikk. Det er direkte kunnskapsløst, og skadelig for fremtiden vår.

‍

Hvordan kan man forvente at nordmenn ønsker å ta del i dette arbeidet, hvis både økonomien og jobbutsiktene forsvinner i enden av alle grunnløse klimatiltak?

‍

Vi har en klar linje på hvordan vi skal kutte mest utslipp i Norge: Vi må kutte utslippene, men ikke utviklingen. For at folk skal være med på denne uhyrlig viktige klimabevegelsen, så må alle være med å dra lasset. Men hvordan kan man forvente at nordmenn ønsker å ta del i dette arbeidet, hvis både økonomien og jobbutsiktene forsvinner i enden av alle grunnløse klimatiltak?

I motsetning til andre partier og politikere, så ønsker ikke jeg å ta frem pekefingeren uten at jeg viser til våre tiltak. Da er det viktig å understreke at Høyre selvsagt ønsker å verne om vår viktigste inntektskilde; nemlig petroleumsnæringen, men at plattformene må elektrifiseres for å kutte nødvendige utslipp. Vi vil deretter bruke de økonomiske musklene vi får til å blant annet; fremme gode og grønne gründervirksomheter; bevilge større deler av norsk bistand mot klimatiltak i utviklingsland; og bidra til at flere CCS-prosjekter (karbonfangst og lagring) blir gjennomført.

For meg er det viktig å tydeliggjøre at venstresiden ikke har noe form for eierskap over klimapolitikken. Høyre ønsker å kutte mest mulig utslipp, samtidig som vi skaper flere jobber og opprettholder vår unike velferdsstat. For ved å nettopp være pragmatisk i sitt standpunkt om klima, så vektlegger man hva konsekvensene vil være av de forskjellige klimatiltakene. Husk at selv om ordet «klima» blir brukt i en setning, så betyr det ikke at setningen nødvendigvis er god. Mitt håp for fremtiden er at nordmenn ser etter hvem som faktisk har «god klimapolitikk», og ikke motsatt.

Godt valg!