Regjeringens skoledrøm er mitt mareritt. Søknadsfristen for å søke videregående har gått ut og enda et kull går glipp av en skole med valgfrihet og tillit fordi regjeringen ikke innfører fritt nivåvalg.

‍

De store forskjellene skapes i regjeringen sin drøm om at alle er like.

‍

Fritt nivåvalg gir elever som mestrer et fag godt en mulighet til å velge et nivå med mer utfordringer, mens elever som sliter litt i fag får mulighet til å lære i sitt tempo. I 2013 fant en skole ut at nettopp dette fungerte da de fikk stor suksess med matteundervisningen. De delte opp i nivåer og strykprosenten sank fra 10-15% til nesten null. ‍

‍

Ulike elever med ulike behov

‍

I dag kan elever på videregående velge mellom P-matte (praktisk matte) og T-matte (teoretisk matte). Det gjør at for eksempel jeg som liker praktisk matte best, kan velge det. Men i norsk, naturfag og geografi blir elever satt i et klasserom med en forventning om at man lærer like fort, og kan like mye om proteinsyntesen og ioner som den ved siden av. Det er en virkelighetsbeskrivelse som ikke passer inn i noen norske klasserom.

‍

Kunnskapsminister Tonje Brenna må innse at i klasserom i Norge finnes det elever som sliter med de seks prøvene de har denne uka. Men hun må også innse at det finnes elever som er tørste på kunnskap, og som trenger flere utfordringer. Det fins elever som ønsker å lære enda mer enn det læreren i klasserommet kan tilby i en vanlig skoletime.

‍

Jeg forstår godt at det å lære om kapittel 4 i historie ikke er like motiverende når man fortsatt henger fast på kapittel 2.

‍

Brenna er hjertelig velkommen til en av mine skoletimer. Det vil illustrere hvilket drømmescenario fritt nivåvalg er, både for elevene som mestrer fag godt, samt for de elevene som går fra timen med enda flere spørsmål enn de kom med. Dette er kanskje et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre for å forhindre at folk faller utenfor i skolen og samfunnet. Jeg forstår godt at det å lære om kapittel 4 i historie ikke er like motiverende når man fortsatt henger fast på kapittel 2.

‍

Det handler om tillit

‍

Fritt nivåvalg blir svartmalt som sosiale forskjeller av venstresiden, men det som egentlig skaper forskjeller er når elever faller fra i skolen. De store forskjellene skapes i regjeringen sin drøm om at alle er like. Vi må akseptere at vi er forskjellige, at vi liker forskjellige ting, og at vi klarer å velge best selv.

‍

For meg handler fritt nivåvalg også om tillit. Det er en tillitserklæring fra regjeringen om at ungdommer fra 16-19 år kan ta selvstendige valg. Det er feil at politikere i hovedstaden skal bestemme timeplanen min 200 kilometer unna - når vi elever vet best selv.