Når vi i dag markerer 8. mars, er det i kampen for et mer likestilt samfunn. Samfunnet i dag er et resultat av kvinner og menn som har banet vei gjennom flere hundre år. Dagens samfunn er et resultat av mange år med harde og tunge kamper.

Vi markerer fortsatt 8. mars. For vi har enda en vei å gå. Og det trengs enda mer likestilling.

‍

Men...

Gratis bind og tamponger løser ikke likestilling. Det gjør ikke mensen mindre tabubelagt. Vi må heller bruke penger der det faktisk vil utgjøre en forskjell. Jeg mener vi skaper en forskjell ved å forske mer på kvinnehelse.

‍

«De fleste jeg møter vet ikke engang at endometriose er en sykdom som finnes.»

‍

En av tolv kvinner utvikler brystkreft i løpet av livet. Vi vet for lite om utviklingen, spredningen og forebyggingen. Det er ikke satt av nok penger til å innhente kunnskap og forske på kurer. Mer penger til forskning på kreft kan redde liv. Noens mor eller datter, søster eller bestemor. Det gjør ikke en gratis tampong på en skoledo.

Det tar igjennomsnitt syv år før en kvinne med endometriose får stilt diagnosen. Igjen er problemet at vi vet for lite. Vi har for lite kunnskap om utviklingen, en eventuell forebygging og ikke minst behandlingen av denne diagnosen. De fleste jeg møter vet ikke engang at endometriose er en sykdom som finnes. Kvinner med endometriose har da gått i årevis med sterke smerter og ubehag, uten riktig behandling. De trenger ikke et gratis bind. De trenger forskning som gjør det mulig å gi dem behandlingen de trenger.

Det er klart at det hadde vært praktisk med gratis bind og tamponger. Men jeg tror ikke at gratis bind og tamponger vil utgjøre en forskjell i det store bildet.

I stedet må vi ha mer kunnskap, og satse på forskning innen kvinnehelse. Det kan redde liv.

‍

‍