Forrige uke fikk vi høre historien om fotballkeeperen Tuva Etterlid Kjøs som ikke kom inn på idrettslinja på Sogndal VGS fordi hun bodde på feil adresse. For å få leve drømmen har hun måtte flytte til Fredrikstad. Erna Solberg har basert på denne ene historien sagt at nærskoleprinsippet er feilet og urettferdig.

‍

Jeg har forståelse for at det er kjipt for Kjøs å ikke komme inn på ønsket skole. Likevel støtter jeg nærskoleprinsippet videre fordi vi trenger en skole som er for alle, ikke bare de beste. Nærskoleprinsippet sikrer elever på 10.trinn en trygghet om at de kan få gå på skole videre i sitt nærmiljø. En trygghet som gjør at fokuset kan være på det faglige og læringen, ikke et karakterjag som ofte fjerner fokus fra læring.

‍

Historien til Kjøs er kjedelig, men vi må huske på at dette også har vært realiteten for mange andre der fylkene har brukt karakterbasert opptak. Elever som ikke har hatt godt nok snitt har måtte sette seg på bussen og reise langt hver dag for å gå på en skole de kom inn på. Flinke elever har måtte gå på andre skoler enn sitt øverste ønske fordi familien ikke har hatt råd til den privatskolen de har ønsket. Skolesystemet i Norge har allerede vært urettferdig, det ble ikke urettferdig nå over natten da Vestland fylkeskommune innførte nærskoleprinsippet.

‍

Den største endringen, som Høyre nå blir så opptatt av, er at det i denne saken er en av de flinkeste elevene som blir urettferdig behandlet. Høyre har aldri løftet en finger for de elevene som ikke har vært gode nok eller hatt råd til sin drømmeskole. Dette viser hvordan Høyre hele tiden kjemper for eliten og glemmer resten.

‍

Kanskje er ikke nærskoleprinsippet perfekt, men det skal være ordninger som gir elever mulighet til å søke på andre skoler så lenge de oppfyller noen kriterier som behov for å skifte miljø, praktisk reisevei eller mulighet for å utøve kultur eller idrett på høyt nivå. Nærskoleprinsippet er uansett det meste rettferdige og trygge for alle elever. For i motsetning til Kjøs har ikke alle elever råd til å flytte for å gå på sin drømmeskole. Ikke alle elever ville hatt godt av å måtte flytte langt eller ha lang reisevei til skole med tanke på motivasjon og trygghet.

‍

Derfor mener jeg det er viktig og riktig at vi tar vare på dem først, og om det i perioder blir urettferdig ovenfor flinke og ressurssterke elever så får det faktisk være. Vi må ha en politikk og et samfunn som fjerner klasseskiller. Der mindre ressurssterke ikke kan ordne seg med flytting eller privatskole, så kan de ressursterke klare seg godt om de ikke kom inn akkurat der de ønsket.

‍

Samtidig viser denne saken viktigheten av å sikre gode og varierte skoletilbud ute i distriktene. Der hjelper det lite at Høyre driver en sterk sentraliseringspolitikk. Staten må legge til rette for at også de ressurssterke og vanskeligstilte skal få gode tilbud. Slik kan vi begynne å få ned forskjellene og viske ut klasseskillene som høyres skolepolitikk skaper.