Har vi ikke lært noe fra historien?

Fengslingen av uighurer i Xinjiang er den største systematiske fengslingen av en etnisk og religiøs minoritet siden Holocaust. I og utenfor disse interneringsleirene bedriver kommunistpartiet undertrykkelse av uighurenes religion, politisk indoktrinering samt menneskerettighetsbrudd som tvangssterilisering, tvungen bruk av prevensjon samt tvunget abort.

Hva er så effekten av disse tiltakene? Fødselsraten i regioner som Hotan og Kashgar har falt med mer enn 60%. I hele Xinjiang har fødselsraten falt med ca. 24%, mens det nasjonalt samme tid falt med 4.3%. Samtidig har kommunistpartiet frontet en offensiv omplasseringspolitikk for å få flere Han-kinesere til regionen.

Så er dette folkemord? Litt vanskelig å si. Braanen erkjenner selv i kronikken at samtlige av Roma-statuttene som definerer folkemord er anvendbare på situasjonen. Han henviser også til jussprofessor Phillipe Sands, som sier at vi må se på «substansen i det som skjer, ikke på merkelappen». Substansen er etter mitt skjønn veldig klar: midlene det kinesiske kommunistpartiet har anvendt, og fortsetter å anvende, vil kunne resultere i at uighur-befolkningen mister hele sin kultur og en enorm andel av sin befolkningsmasse. Dette er et folkemord.

Sammenligningsfeil

I Braanens innlegg blir ofte dagens situasjon sammenlignet med Libya-situasjonen i 2011. Da var det stor enighet i NATO om at det var et forestående folkemord i Benghazi. Hovedpoenget til Braanens kronikk er at vi ikke skal «la oss lede av eksalterte følelser basert på «fakta» servert oss av stormakter eller andre som har interesse av å piske opp korstogsstemning». Selvfølgelig skal vi ikke det, men å sammenligne et fattig, styringsløst og borgerkrigrammet land med verdens nye stormakt blir litt drøyt.

Analyser tyder på at Kina vil være verdens største økonomi i løpet av tiåret. Derfor kan vi ikke lenger la dem undertrykke sitt folk uten konsekvenser, slik vi har latt dem gjøre siden 1949. Hvis vi skal akseptere at Kina nå er en stormakt, må vi faktisk holde dem oppe til de samme standardene vi gjør USA. Dvs. at vi må kreve innsyn, gjensidighet og en slutt på systematiske menneskerettighetsbrudd. Behandlingen av uighur-minoriteten er bare det mest tydelige og grove eksempelet på dette brutale og autoritære regimet.

Jeg hadde forventet en lignende anklagelse om folkemord mot USA fra Kina, hadde USA gjort akkurat det samme mot en av sine minoritetsbefolkninger. At USA er verdens mektigste økonomiske og militære makt gir dem faktisk et særskilt ansvar å si fra i slike situasjoner.

Det er nok også lurt å være såpass ærlig å innrømme at vi virkelig ikke er klar over hvor alvorlig behandling mot uighurene faktisk er. Diplomater er blokkert fra å besøke området, og den eneste personen som vi med sikkerhet kan vite har innsyn, Xi Jinping, sitter på et lukket kontor i Beijing. Der reviderer han spilleboken.

Dengs siste råd

Da Deng Xiaoping, mannen som bygget rammene for det moderne Kina, gikk bort fra politikken i 1990, etterlot han seg en 24-ord lang maxime til de øverste partimedlemmene.

“Observe carefully; secure our position; cope with affairs calmly; hide our capacities and bide our time; be good at maintaining a low profile; and never claim leadership” (Kissinger, 2011 On China. Gjerne oversett). Denne maximen har siden gjenspeilt seg i kommunistpartiets virke, særlig i Xinjiang-politikken. I behandlingen av uighurene har kommunistpartiet gjennomført en brutal nedslåing og forsøk på utrenskning av minoriteten. De har opprettholdt en lav internasjonal profil, og aldri tatt noe ansvar for sine handlinger. «Dette er Kinas interne saker» blir alltid svaret. Kommunistpartiet har perfeksjonert Dengs maxime, men har nå nådd et punkt hvor de ikke lenger sitter stille.

Under en bilateral samling i Anchorage, Alaska, havnet den kinesiske og amerikanske delegasjonen i en verbal slåsskamp etter at utenriksminister Blinken utdypet sin bekymring for Kinas handlinger i Xinjiang. Slike offentlige diskusjoner mellom USA og Kina har vi sjeldent sett. Kina ser klart at Biden-administrasjonen skal fortsette den kritiske linjen etterlatt av Trump. Og deres respons er et tydelig tegn på at de ikke lenger vil sitte i ro. Dengs råd er med andre ord gått ut på dato.

Faktiske resultater

USAs ordbruk ser ut til å ha resultert i de første sanksjonene fra EU mot Kina på over 30 år, og både det britiske, kanadiske og nederlandske parlamentet har i etterkant brukt ordet «folkemord» i denne situasjonen.

Vi er på mange måter på vei inn i en Kald Krig hvor supermaktene utfordrer hverandre økonomisk, politisk og teknologisk. Da er det viktig at den siden som appellerer til demokrati, frihet og menneskerettigheter sier ifra når disse verdiene blir spyttet på.

I motsetning til Braanen er jeg overbevist at vi om 10 år vil angre mer på det vi ikke gjorde, enn det vi gjorde. At USA nå har gått frem og brukt F-ordet er riktig, men ikke minst viktig for uighur-befolkningens fortsatte eksistens.