Debatten om årets eksamener i skolen har rast de siste ukene. Forrige uke kom Utdanningsdirektoratet (Udir) med sitt råd, og bekreftet det vi i Elevorganisasjonen og AUF har sagt lenge. Undervisningen de siste to årene har vært for varierende til at vi kan stille likt på en sentralt gitt eksamen, og vi trenger å kjøpe tid for å ta igjen tapt sosial og faglig læring. Det er ingen enkel avgjørelse å avlyse eksamen, men det er ingenting absurd i å lytte til faglige råd.

På en eksamen stiller alle likt fordi de skal ha lært det samme, men i år har de ikke hatt de samme forutsetningene for å lære. Elever i Sunndal har hatt en nærmest normal skolehverdag gjennom pandemien. Samtidig har elever i Oslo slitt seg gjennom nesten konstant nedstenging fra fullstappa leiligheter med familien rundt seg konstant. Hvor forutsigbar skoledagen er har gjennom pandemien variert etter hvilket nummer som står på postboksen din, og eksamensprestasjoner måles i lokale tiltak - ikke kunnskap.

Fortsatt er det de elevene som stiller svakest som vil rammes mest av eksamen. Utfordringen handler ikke bare om å kunne stille likt, men også om hvem som kan stille i det hele tatt. I Udir sin risikovurdering er det de svakeste elevene som står til størst bekymring, og om de i det hele tatt kan ivaretas i undervisningen hvis man gjennomfører.

‍

Utsnitt fra Udirs risikovurdering: «Rapporten peker på at endringer/svakheter i undervisningen rammer de svakest presterende elevene, og at pandemien på den måten kan ha forsterket eksisterende forskjeller i skolen.» (Udir, 2022)

‍

Hvis sluttvurderingen skal være rettferdig, må den sikre at alle kan begynne på både videregående og universitet trygt og forberedt. Dette går ikke an når mange elever vil snuble på mållinja hvis man gjennomfører eksamen.

‍

Enkelte har den siste tiden forsvart eksamen som en nødvendig læringsprosess for elever. Samtidig er eksamen hverken den eneste heldagsprøven i skolen eller den eneste måten å forberede til høyere utdanning på. Det er en falsk forutsetning at alle elever skal gå høyere utdanning - som over halvparten ikke gjør. Norske elever var heller ikke studieforberedt før pandemien. Vi må holde tunga rett i munnen og huske at eksamen er en vurdering og ikke en læringsprosess. Da må vi vurdere avlysning av eksamen for hva det er, og ikke hva som passer inn i våre ideologiske fortellinger om skolen.

Det er på tide å lytte til hva som faktisk motiverer elever - fra dagens elever. Over flere år har skolen vært i en økende statistikk på både karakterer, tilstedeværelse og gjennomføring. Statistikken peker ikke mot at elever bruker mindre tid på skolen. Motivasjonen for å prestere og lære ligger i hvilke utdanningsmuligheter og arbeidsliv som ligger i fremtiden hos elevene. Det er også disse temaene som er sentrale i forberedelsene til eksamen. En bedre karakter på eksamen åpner flere dører.

‍

«På en eksamen stiller alle likt fordi de skal ha lært det samme, men i år har de ikke hatt de samme forutsetningene for å lære.»

‍

Enhver elev med ambisjon om å studere, har en ambisjon om å lære når de går på videregående. Det holder heller ikke med statistikken vi har fra Ungdata-undersøkelsene fra i år. Her ser vi at de skoleårene med flest eksamener, er også bunnpunktene i elevers motivasjon. Det er mange tiltak vi kan sette inn for å motivere elever, og et av de er å sikre at de har den faglige kompetansen til å prestere videre i utdanningsløpet. Da må vi ta igjen den tapte læringen.

Kravet vårt er ganske enkelt. Vi krever bedre undervisning. Å avlyse eksamen er det beste midlet vårt for å sikre at dagens elever får mest mulig læringsutbytte. Som Udir selv skriver: “Gevinsten i form av økt tid i form av opplæring blir størst dersom alle eksamener avlyses”. De siste to årene har ikke vært normale, da er det absurd å forvente at alt skal gå som vanlig i skolen.